11. aug, 2022

 

Hva kan en lærer gjøre den første skoledagen for å få kontakt med klassen sin igjen, eller som en del av en prosess for å etablere kontakt med en ny klasse? 

Her er et forslag fra meg, beregnet på småskolen, men som også kan brukes på andre trinn:

Fyll en koffert med enkle og hverdagslige "ting og tang" fra din egen ferie, som for eksempel fiskesnøre, tursko, fotball, medisiner, brettspill, kortstokk, bok, paraply, videofilm eller bærplukker.
Vis dette dette fram i den første timen, og fortell med glede hva alt dette har betydd for deg.
Dette gir et signal om at "det enkle er ofte det beste", og kan i særlig grad være til glede for de barna som ikke kan "skryte på seg" at de har vært på eksotiske ferier.
 
11. aug, 2022

 

 Det er vanlig å henvise til matematikk, norsk og engelsk som skolens "basisfag".

Jo da, for de fleste er dette viktig for et fremtidig yrke, spesielt for de som velger et teoretisk løp / høyere utdannelse.

Men dette gjelder ikke for alle.
Selv har jeg alltid likt matematikk, og tok riktignok en høyere utdannelse. Men MITT viktigste fag var musikk, særlig slik jeg fikk det i folkeskolen, ikke minst takket være en entusiastisk musikklærer (Andreas Gerhard Råheim), men også fordi det å synge, og sangenes innhold (særlig norske viser og folkesanger), har gjort noe med meg som har gått dypere enn det å stimulere intellektuelle ferdigheter.
Basisfag et de fag som på sikt "berører" deg mest, som gleder deg mest og som du har mest nytte av, enten det er teoretiske eller praktiske fag. Men noen ganger tar det mange år før man forstår hva som faktisk var ens basisfag.
Her burde det være full likestilling.
 
 
19. jun, 2022


Hvis noen spør deg: "Du, har du hørt at......", og det er tydelig at den andre vil at du skal reagere med et "Oj, det var jeg ikke klar over!", "Er det sant?", "Nei, det visste jeg ikke!", "Nei, det er det verste jeg har hørt", "Det hadde jeg ikke trodd!", eller lignende, der det hele kanskje dreier seg om den andres behov for å vite noe før andre og den oppmerksomheten man kan få ved å fortelle om noe nytt, spennende og overraskende, så kan du selvsagt velge å være imøtekommende og vise vennlighet ved f.eks. å komme med slike svar.

Men, som er alternativ kan du også komme med svar som ikke møter et slikt behov. Her er et eksempel på dette:

- Har du hørt at Per og Kari skal skilles?

- Nei.

- Hva synes du om det?

- Om hva da?

- At Per og Kari skal skilles.

- Det har jeg ikke hørt om.

- Jo, jeg har jo akkurat fortalt det!

- Nei, du bare spurte om jeg hadde hørt om det.

- Ja, men nå forteller jeg deg om det!

- Takk.

- Men hva synes du om det, da?

- Siden jeg først nå har hørt det, trenger jeg tid på å tenke gjennom det, for å finne ut hva jeg skal synes om det.

- GLEM DET!

 

Og som en tilleggskommentar: Det er ikke uvanlig at journalister kommer med spørsmål av typen: "Hva er din kommentar til at.......", på et tema der dette spørsmålet kommer helt uventet fordi vedkommende ennå ikke (eller for kanskje 5 sekunder siden) har registrert det saken dreier seg om, og der spørsmålet kanskje (men ikke nødvendigvis) er en bevisst taktikk for å personen "på limpinnen" ved å spontant si mer enn det personen ville sagt ved først å tenke seg om. Slike "umiddelbare følelsesmessige reaksjoner" kan være "mat" for journalister.

 

Det finnes også mange eksempler på mennesker som sier ting som kanskje kan være godt ment, men som også kan oppleves som nedlatende eller krenkende: Her er noen eksempler, men av plasshensyn skriver jeg ikke eksempler på motsvar.

1. - Det var synd du ikke var på festen i går, der skulle du ha vært.

2. - Så du har vært på Galdhøpiggen? Du burde vært i Himalaya. Der har jeg vært.

3. - Har du lest denne boken? Den er du bare nødt å lese.

4. - Har du sett den serien på TV?

- Ja

- Men har du sett den serien da?

- Ja

- Men har du sett den den da?

- Ja

- Men den da?

- Nei

- Å, den skulle du ha sett!

 

14. feb, 2022

Da jeg 07.02.2022 fylte 74 år, fikk jeg koselig hilsen fra Claes Ohlson, Storm Berg, Dress Mann og Anthon Berg. Men Pierre Robert, Vegar Ulvang, Bjørn Borg og Bache Gabrielsen har jeg ikke hørt noe ifra.

 

 

27. des, 2021

I dag kom jeg over en rekke med sitater av Desmond Tutu, som døde i går. Han var i sannhet en mann full av klokskap, medmenneskelighet og vilje til forsoning. Så i minne om det livet han levde, legger jeg ut disse sitatene. De behøver ingen kommentarer, men står fjellstøtt slik de er.
(Utvalg av sitater er kopiert og oversatt fra Claudia Lindners innlegg i Facebook-gruppen "Psychoanalysis And Psychoanalytic Psychotherapy")

- Jeg har forberedt meg på min død og har gjort det klart at jeg ikke ønsker å holdes i live for enhver pris. Jeg håper jeg blir behandlet med medfølelse og får lov til å gå videre til neste fase av livets reise på den måten jeg velger. 

- Gjør det lille godt der du er; det er de små godbitene som overvelder verden. 

- Dyrk din tilgivelse med dine venner, med familien din, med fremmede og med deg selv. Minn deg selv på at hver person du møter bærer på en sorg og en kamp. Anerkjenn at vi alle deler en grunnleggende menneskelighet. 

- Vi er skapt for å eksistere i et delikat nettverk av av avhengighet. Vi er søstre og brødre, enten vi liker det eller ikke. Å behandle noen som om de var mindre enn mennesker, mindre enn en bror eller en søster, uansett hva de har gjort, er å motstå selve lovene i vår menneskelighet. Og de som makulerer nettet av sammenkoblethet, kan ikke unnslippe konsekvensene av sine handlinger. 

- Vi er ikke ansvarlige for det som knuser oss, men vi kan være ansvarlige for det, som setter oss sammen igjen. Å navngi skaden er hvordan vi begynner å reparere våre ødelagte deler.

- Å tilgi er ikke å glemme; det er faktisk å huske – å huske og ikke bruke retten din til å slå tilbake. Det er en ny sjanse for en ny begynnelse. Og huskedelen er spesielt viktig. Spesielt hvis du ikke vil gjenta det som skjedde. 

- På våre egne måter er vi alle ødelagt. Ut av det bruddet skader vi andre. Tilgivelse er reisen vi tar mot å helbrede de ødelagte delene. Slik blir vi hele igjen. 

- Å gi følelsene et navn er måten vi kommer til å forstå hvordan det som skjedde påvirket oss. Etter at vi har fortalt fakta om hva som skjedde, må vi møte følelsene våre. Vi er alle såret på våre unike måter, og når vi gir stemmen til denne smerten, begynner vi å helbrede den. 

- Tilgivelse er intet mindre enn måten vi helbreder verden på. Vi helbreder verden ved å helbrede hver og en av våre hjerter. Prosessen er enkel, men den er ikke enkel. 
 
- Transformasjon begynner i deg, uansett hvor du er, uansett hva som har skjedd, hvordan du enn lider. Transformasjon er alltid mulig. Vi leges ikke i isolasjon. Når vi tar kontakt og får kontakt med hverandre – når vi forteller historien, navngir sårheten, gir tilgivelse og fornyer eller slipper forholdet – begynner lidelsen vår å transformere seg. 

- Vi er skapt for å elske. Hvis vi ikke elsker, blir vi som planter uten vann. 

- Mye avhenger av holdningen din. Hvis du er fylt med negativ dømmekraft og sinne, så vil du føle deg adskilt fra andre mennesker. Du vil føle deg ensom. Men hvis du har et åpent hjerte og er fylt med tillit og vennskap, selv om du er fysisk alene, selv om du lever livet til en eremitt, vil du aldri føle deg ensom.

- Det kommer et punkt hvor vi må slutte å bare trekke folk opp av elva. Vi må gå motstrøms og finne ut hvorfor de faller inn. 

- Vi er skjøre skapninger, og det er fra denne svakheten, ikke på tross av den, at vi oppdager muligheten for ekte glede.

- Vær snill mot hvite, de trenger deg for å gjenoppdage menneskeligheten deres. 

- For guds skyld, vil de høre, vil hvite folk høre hva vi prøver å si? Vær så snill, alt vi ber deg om er å anerkjenne at vi også er mennesker. Når du klør oss, blør vi. Når du kiler oss, ler vi. 

- Jeg ville ikke tilbe en gud som er homofob, og det er hvor dypt jeg føler for dette. Jeg ville nektet å komme til en homofobisk himmel. Nei, jeg vil si unnskyld, jeg mener jeg vil mye heller dra til det andre stedet. Jeg er like lidenskapelig opptatt av denne kampanjen som jeg noensinne har vært for apartheid.

- Jeg takker Gud stor for at han har skapt en Dalai Lama. Tror du virkelig, som noen har argumentert, at Gud kommer til å si: "Du vet, den fyren, Dalai Lama, er ikke dårlig. Så synd han ikke er kristen? Jeg tror ikke det er tilfelle, fordi, du skjønner, Gud er ikke kristen. 

- Hjemme i Sør-Afrika har jeg noen ganger sagt i store møter hvor man har svart-hvitt sammen: 'Rekk opp hendene! ’ Da har jeg sagt: ‘Flytt hendene dine,’ og jeg har sagt: ‘Se på hendene dine – forskjellige farger som representerer forskjellige mennesker. Dere er Guds regnbuefolk’.