Kjells blogg

11. feb, 2019


Ned fra det store fjellet renner det mange elver og bekker, noen med stor vannføring, noen med liten vannføring. Alle elvene og bekkene havner til slutt ut i et stort vann, som brukes til å produsere elektrisk kraft, og da til det beste for hele samfunnet.

Eierne av kraftverket registrerer at det finnes både store og små elver og bekker. Men de spør seg om hvorfor det er slik – underforstått: Er det mer vann å hente fra disse elvene og bekkene? Finnes det muligheter for å øke vannføringen og i neste omgang produksjonen?
Skal vi prøve å dytte dem? Nei!
Men hva om vi dytter dem så tidlig som mulig? Nei!
Skal vi lage en konkurranse mellom dem om hvem som gir fra seg mest vann, for å skape motivasjon for større vannføring? Nei!
Skal vi foreta flere målinger og gi tilbakemelding til de som har mindre vannføring enn gjennomsnittet? Nei!

Bør vi også ha andre fokus enn det å produsere enda mer elektrisk kraft, f.eks. naturforvaltning? Ja, hvorfor ikke?
Bør vi få en bedre forståelse for hva som er årsaken til at de er så forskjellige, og der møte dem med respekt? Ja, hvorfor ikke?
Kan det tenkes at endringer i vannføringen har naturlige, utenforliggende, årsaker som de ikke kan lastes for (f.eks. variasjoner i årstider, og regn)? Ja, hvorfor ikke?
Bør vi lete etter steiner og stokker i vannet som bremser opp for vannføringen? Ja, hvorfor ikke?
Og bør vi da se på mulighetene for å gjøre noe med det siste? Ja, hvorfor ikke?
Vil slike tiltak kanskje også kunne føre til økt produksjon? Ja, kanskje det! Selv om det kanskje ikke var målet.

Slik er det også med læring.

 

9. feb, 2019

I «Klassekampen» fredag 19.05.2017 skriver psykolog Guro Øiestad om «det autonome mennesket» (s. 26-27). Blant annet skriver hun følgende:

«Det autonome mennesket er ikke selvstrekkelig og uavhengig. Det autonome mennesket er det trygge mennesket».

«Vi er født nysgjerrige og utforskende, vi søker mestring og selvstendighet»

«Vi er født avhengige….Tilknytning er like grunnleggende for mennesket som mat»

«Vi er imidlertid ikke vant til å tenke på behovet for trøst og støtte som autonomi»

«Men hvis vi tar kunnskapen om de grunnleggende behovene på alvor, må selvbestemmelse eller autonomi favne begge de grunnleggende behovene våre – både individuell mestring og behovet for nærhet, støtte og trøst»

«Det autonome mennesket er det trygge mennesket. Trygt nok til å stå alene når det kreves, og trygg nok til å la seg favne av relasjonen, når det er mulig».

«Kontroll og press utenfra – som ikke tar hensyn til personens tilstand og behov – forstyrrer autonomien og reduserer den indre motivasjonen. Men aksepterende, støttende miljøer stimulerer autonomien»

«Vi kan selvsagt bruke autonomibegrepet på den vanlige måte, synonymt med uavhengighet. Men forstått som selvbestemmelse, i form av å kunne bevege seg både bort fra og inn til de andre, får autonomibegrepet større gyldighet. Fordi den da rommer sammensattheten i menneskenaturen – både den ustyrlige mestringstrangen og den uavvendelige avhengigheten»


Synes hun skriver mye klokt. Og dette med å erkjenne sin avhengighet av andre mennesker er også noe som Bjørn Blomenthal er inne på her:

Jeg minnes for mange år siden, den gangen jeg jobbet i PP-tjenesten i Hurum, at en del av fylkets PP-ansatte var med på et kurs om Involveringspedagogikk i regi av Modum PPT. Under kurset sang vi blant annet Olle Adolfsson sin sang «Mitt eget land» (Se her). Da begynte jeg å gråte, fordi jeg plutselig innså hvordan jeg mitt oppe i min egen autonomi, samtidig var avhengig av andre mennesker, og at vi alle var i samme båt.

Jo eldre jeg selv blir, desto mer innser jeg hvor mye jeg trenger andre mennesker.

 

24. jan, 2019

Leser i dagens utgave av "Klassekampen" (s. 24-25) en interessant artikkel skrevet av en lærer i Bærumsskolen. Temaet er kommunens satsning på bruk av digitale verktøy for elever mellom 12 og 15 år. Forfatteren, Peter Alexander Stivang, er ikke prinsippmotstander av bruk av iPad i skolen, men deler egne erfaringer med bekymringsfulle, utilsiktede og negative konsekvenser ved bruken av iPad. Utgangspunktet er at iPadene, med noen modifikasjoner, er helt åpne for netttilgang og for alle nedlastbare apper. Her sier han videre følgende:

- Kan jeg be foreldrene sette på foreldrekontroll? Ja. Gjør foreldrene dette? Mindretallet, ja. Kjenner jeg til appen "Classroom" som gjør meg i stand til å overvåke elevenes aktiviteter på deres iPader? Ja. Har jeg blitt kurset i bruk av denne? Nei. Er jeg en vandrer i klasserommet? Ja. Er jeg rask nok til at elevene ikke kan svitsje bort fra siden de nettopp var på? Nei. Kan jeg sjekke elevens aktiviteter på iPaden hvis jeg mistenker at noe ikke stemmer? Ja, det kan jeg. Hva fører det i så fall til? En form for konfrontasjon, diskusjon, anmerkning, mail til foreldre og så videre. Er dette egnet for det gode møtet mellom lærer og elev? Ikke nødvendigvis.

Dette er et tema jeg vanligvis ikke ville ment noe som helst om. Som en databruker med middels kunnskaper, er digitale verktøy i skolen ikke noe som jeg har grunnlag for mene noe særlig om. Men jeg gjør et unntak her. For det forfatteren forteller i sin artikkel er ikke bare at det foreligger mange smutthull og muligheter for misbruk, og at dette potensielle misbruket gir læreren en ekstra oppgave og utfordring. Det jeg som psykolog bekymrer meg over er det han sier om digitale verktøy som potensielle distraksjonsverktøy, der det er hans erfaring at det er de elevene som allerede strever med spillavhengighet og konsentrasjonsvansker som her blir taperne.

Og det samme gjelder for følgende påstand:

- Min påstand er at det er flere av de faglig svakere elevene som nå blir skjøvet ytterligere ut av sitt læringsspor, enn det er elever i denne gruppen som blir motivert til å jobbe mer.

Avslutningsvis anbefaler Stivang at

  • undervisningen må observeres og evalueres i mye større grad enn før,
  • iPadene må stenges for annet enn læringsfremmende apper,
  • skolenes nettilgang må begrenses (som noen allerede har gjort),
  • lærerne må få bedre opplæring i å håndtere dette verktøyet, og
  • at den digitale pedagogikken må videreutvikles hos alle involverte lærere.

Dette synes jeg er gode konklusjoner på dette temaet.

 

9. des, 2018

 

Syv bøker / bokserier som har betydd mye for meg personlig – oppført i kronologisk rekkefølge

  1. Det vesle blå toget som vant medalje - vidunderlig barnebok om fremtidsforhåpninger.
  2. Andungen Ping - vidunderlig barnebok om triste opplevelser.
  3. H. C. Andersens eventyr - som satte ord på triste opplevelser.
  4. Asbjørnsen & Moe sine eventyr - som satte ord på fremtidsforhåpninger.
  5. Lyn-Gordon og Dødsraketten - den første boka jeg leste fra perm til perm - og i løpet av en natt.
  6. Bibelen - som har lært meg mye om meg selv og andre og om livet.
  7. Narnia-serien til C. S. Lewis - herlig fiction.


Se også  her om eventyrlesing og eventyrpsykologi.

 

 

8. des, 2018

 

 

En oversikt over ting man ikke får kjøpt i butikken. Det meste er sakset fra en diskusjonsgruppe på Facebook.
 

  1.  ½ kg bagateller
  2.  Amboltklang
  3.  Amerikansk øyemål
  4.  Angrepille for menn
  5.  Blinklysolje
  6.  Bluetooth kabel
  7.  Clutchpotte
  8.  Doble fustasjeopphengsforkoblinger
  9.  Ekkofisk
  10.  Eksospakning
  11.  Ekteskap
  12.  En bøtte med strøm
  13.  En meterkilo firkantrundt ståljern
  14.  Ferske rekeøyer
  15.  Flaggstangfrø
  16.  Flensesperre
  17.  Glavatang
  18.  Griffelsperre til flensepumpe
  19.  Grønn overledning
  20.  Grønne farmasøyter
  21.  Grønt lanternevann
  22.  Gule 17. mai-sløyfer
  23.  Hanklim til kaffekrus
  24.  Hullsag til ovale hull
  25.  Hummerpistol
  26.  Hvalrogn
  27.  Hårnålsving
  28.  Innbitertang
  29.  Innleggssåler for kabelsko
  30.  Isroser
  31. Juletreføtter
  32. Kabelstrekker
  33. Kardemommesyltetøy
  34. Kjølesvin
  35. Klestørk
  36. Knapphull
  37. Kompressorvann
  38. Kortermet tvangstrøye
  39. Kryssbolt
  40. Lanternevann
  41. Lappesett til punktert svinghjul
  42. Lekkasjesøker på sprayboks
  43. Lekterforlenger
  44. Luftekrok
  45. Lurium tannkrem
  46. Lyddemper til slegge
  47. Maos lille røde i gult
  48. Materialforlenger
  49. Metallklang
  50. Nøkkelen til et ekteskap
  51. Pampers
  52. Piong til clutchhus
  53. Propellvann
  54. Retometerfordeler til bil
  55. Rettbendt rør
  56. Rundeteller for skøyteløp
  57. Rutete lakk
  58. Rød hurramegrundt med nøtter (sjokolade)
  59. Røde Adams epler
  60. Rødprikket sytråd
  61. Rørstrekkskjøter
  62. Røykvender
  63. Røykvender
  64. Seilflybensin
  65. Sekskantet dilobvater
  66. Sinuskurver
  67. Skinnfritt trommesett
  68. Sleggefett
  69. Smørdampa strekkfisk
  70. Sneglefett
  71. Spadesmøring
  72. Spettskaft
  73. Spiker med hode i begge ender
  74. Spillolje
  75. Steam
  76. Stillbar fastnøkkel
  77. Stuete hummervinger
  78. Sure farmasøyter
  79. Svangerskap
  80. Sveiseelektroder av type støypotex 74
  81. Synsvinkel
  82. Tarmtottforsterker
  83. Tekopper for kjeivhendte
  84. To kubikk vakuum
  85. Tretaktsolje
  86. Tråldørsnøkkel
  87. Tungtvann
  88. UM brako
  89. Ungdommens radioavis
  90. Vannbasert motorolje
  91. Vaterbobler
  92. Vaterlufter
  93. Vinterluft til vinterdekk

    Og denne har jeg funnet i tegneserien "Lunch" ("Vi Menn" 31.10.16 s. 32):

    Kjell forteller at han skal snekre terrasse helt selv, og starte med å legge et bjelkelag. Sivilingiøren Terje gir da klar beskjed om hva han da må kjøpe, etter at han har fundamentert skikkelig, drenert grunnen og lagt støttegrus under topplaget: 

    - Her, sånn gjør du: Doble åttetoms rør som støttepilarer på flatstøpt såle med femtoms åtte underføring, rustfrie stolpesko over hver tverrliggende gaffelspleis og tre grøftebeslag per halve meter terrassebord.

    (Terrassebordene skal sannsynligvis legges på slasken)