Kjells blogg

13. sep, 2020

- Folk blir som regel lettere overbevist av grunner de selv har funnet, enn av dem andre har funnet. (Blaise Pascal)

Og dette kan være en av flere grunner til at noen debatter noen ganger blir meningsløse, i den forstand at ingen modererer egne meninger eller tilegner seg ny innsikt.
Dette skjer gjerne når noen på den ene siden fremstår som både rasjonelt og lyttende, men samtidig følelsesmessig søker tryggheten ved å holde fast på det man allerede har bestemt seg for å mene, fordi man kjenner på frykten og ubehaget ved å måtte "legge puslespillet på nytt". Og blir man "trengt opp i et hjørne", blir det lettere å forsvare og beskytte seg, enn å si "OK - du har rett", eller "ja, du har et poeng der", eller "hm, det har jeg ikke tenkt på før"; fordi det å "tape ansikt" hindrer en i å kunne lære noe nytt av andre.
Hvis begge parter i en debatt har en slik innstilling, kan man ende opp med at ingen lærer noe av hverandre og at den menneskelige avstanden mellom dem bare blir større.

Den som selv har en indre trygghet og et godt selvbilde, vil aldri oppleve det som en trussel å bli "kjørt til veggs", men tvert imot tenke på om det faktisk kan være noe sant i det den andre sier - helt eller delvis - fordi søken etter sannhet er blitt viktigere enn å beskytte og forsvare seg. Slike mennesker ser det også som positivt å omgås mennesker som tenker anderledes, lese bøker av forfattere som mener noe annet, og å ikke henge seg opp i MÅTEN andre formidler sine synspunkter på.

 

2. sep, 2020

Matematikken har desverre trange kår i vår kultur, og for de fleste elever er dette bare et fag man "skal igjennom". Fravær av matematisk undring og nysgjerrighet hos et barn kan på lang sikt få store konsekvenser. Hva kan man så gjøre med dette? Det er mye man kan gjøre i skolen som kan ha postitiv effekt både på kort og lang sikt. Men skal man virkelig få gjort noe med den matematiske realkompetansen hos norske elever på lang sikt, mener jeg at det viktigste tiltaket her er å få flere foreldre til å bli nysgjerrige og begeistret for dette "faget", slik at dette i neste omgang kan smitte over på deres barn. En del foreldre vil nok trenge hjelp til det. Så langt har imidlertid et slikt fravær ikke blitt "problematisert" av hjelpeapparatet i noen særlig grad. Det er det på tide at det gjør.

MEN at noen skriver bøker om hvordan foreldre kan hjelpe elever med mattelekser, og at skoler vil tilby kurs om dette. 

 

2. sep, 2020

Er du enig eller uenig med meg i følgende påstander?

1. Skoles oppgave er så mye mer enn å forberede elever på et yrke. Det dreier seg også om personlighetsutvikling, evne til å tenke kritisk og kunne bli empatiske, ansvarlige og solidariske mennesker.
2. For at en elev skal kunne utvikle seg i skolen, er det viktig at eleven opplever det han/hun holder på med som meningsbærende for sin egen del.
3. Fokus på samarbeid, menneskelig nærhet, gjensidig støtte og avhengighet skaper et godt klima for faglig, sosial og personlighetsmessig utvikling, mens fokus på konkurranse og det å være "best", eller "bedre" eller "flinkere" enn andre, skaper et tilsvarende dårlig klima.
4. Det er viktig at den enkelte skole til enhver tid setter av tid til å "se seg selv utenfra" og vurderer det som skolen har av formell kultur - inkludert pedagogiske vyer, ideer og programmer - og uformell kultur (hva man faktisk holder på med, hva man faktisk tenker og hvordan man faktisk har det - kanskje det vanskeligste), og samtidig også vurderer sin egen praksis i lys av hva som ellers finner sted i samfunnet og i andre kulturer.
5. God læring innebærer ikke bare å "løse oppgaver" og tilegne seg faktakunnskaper, men dreier seg vel så mye om å kunne utvikle evnen til å reflektere, undres, se sammenhenger og oppdage relevanser.
6. Gode emosjoner som glede og overraskelse, og gode kognitive funksjoner som undring og nysgjerrighet, samt våkenhet, er viktig for å fremme utvikling og læring. Angst, frykt, likegyldighet og tretthet kan på tilsvarende måte hemme utvikling og læring.
7. Karakterer i fag kan noen ganger gi et underestimat av en elevs realkompetanse, spesielt der hvor karakterene baserer seg på "ytre vurderinger" og den voksne i liten grad kjenner den enkelte elev og hva eleven faktisk kan og forstår.
8. Karakter i fag kan noen ganger gi et overestimat av en elevs realkompetanse, spesielt hvis en elev har sitt hovedfokus på det å forberede seg til prøver og "gjøre seg ferdig" med oppgaver, og har tilsvarende mindre fokus på selve faget.
9. Indre motivasjon (intrinsic motivation) for læring og atferd er viktigere enn ytre motivasjon (extrinsic motivation). Dette innbærer at bruk av ulike belønningssystemer i skolen ikke må iverksettes slik at en elev blir mer opptatt av ytre motivasjon enn av indre motivasjon.
10. Klasserommet er ikke bare et sted for å undervise mennesker, men også et sosialt miljø med sine muligheter og utfordringer.
11. Det er viktigere å ha fokus på å ta den enkelte elevs særpreg og forutsetninger, enn å ha fokus på at elevene skal tilpasse seg skolens regler og struktur.
12. For en elev bør læreren først og fremst være et medmenneske, kunne "se" den enkelte elev og møte den enkelte med respekt.

 

 

21. aug, 2020

I dag sier Petter Northug at han skammer seg over det han har gjort de siste 2 årene, og at han som en konsekvens av dette vil be venner og familie om unnskyldning.

Jeg mener dette er et eksempel på en positiv form for skam. Måten han sier det på viser etter min mening at han faktisk ER flau og har dårlig samvittighet overfor det han har gjort, og at han som en konsekvens av dette vil be venner og familie om unnskyldning, og selv søke profesjonell hjelp for sine problemer.

Det ser ut til at psykologer i Norge er av ulik oppfatning om hvorvidt skam utelukkende er å se på som noe negativt, eller om det faktisk finnes eksempler på positiv skam.

Her er referanser på dette fra tre norske psykologer:

Psykolog Anders Landmark - «Skam – psykoterapi og frihet» – der han blant annet snakker om det han kaller for «sterk skam», men også sier at «skammen hjelper oss – sammen med skyld – til å holde oss til normer og moral, skikker og regler». Se artikkel her.

Professor ved Psykologisk institutt Siri Erika Gullestad - 'Blikket utenfra", der hun sier at kamp for skamløshet kan ha et frigjørende potensial, samtidig som det er grunn til å minne om skammens regulerende funksjon i menneskelig samvær. Se artikkel her.

Psykolog Zemir Popovac - «Skam revidert» – som utelukkende ser på skam som noe negativt. Se artikkel her.

Her er også uttalelser om dette blant andre fagfolk:

Psykiater Finn Skårderud skriver i Tidsskrift for Norsk Legeforening om både god og dårlig skam. Se artikkel her.

Irene Engelstad, professor emeritus i litteraturvitenskap, skriver også i «Skammens ansikter» om både god og vond skam. Se artikkel her.

At vi psykologer ikke er enige om hvorvidt "skam" utelukkende er noe negativt eller ikke, henger kanskje sammen med uenighet i hva som er, eller ikke er, skamfullt. En mulig årsak til dette kan være at det på norsk bare finnes ett ord for skam. "På for eksempel tysk, fransk eller spansk er det to eller flere. Det ene handler om om den milde skammen, blygsel og anstendighetsfølelse (tysk Scham, fransk Pudeur). Det andre ordet (tysk Scham, fransk honte, spansk ignominia) er sterkere og handler om en opplevelse av å være utsatt for andres krenkende og nedsettende holdninger, i ord eller handling" (Larsson, 2010, s. 16).

Min mening er derfor at vi norske psykologer bør skille mellom konstruktiv skam og destruktiv skam.

Med konstruktiv skam tenker jeg da spesielt på en følelse av blyghet og/eller forlegenhet fordi man har vist mangel på respekt overfor et annet menneskes verdighet eller integritet, for eksempel fordi man har krenket vedkommendes intimsone eller behov for privatliv. Dette anser jeg som en følelse som både terapeutisk, relasjonelt og samfunnsmessig har en viktig regulerende funksjon, selv om den der-og-da ikke oppleves som positiv, men som i sin positive versjon "bare" medfører at man en kort stund "trekker seg tilbake" og lar den andre være i fred, fordi man har innsett at man har brutt en positiv og regulerende sosial konvensjon, samtidig som man opplever dette som pinlig for sin egen del.

Her er et annet eksempel på konstruktiv skam, i tillegg til eksemplet med Petter Northug: Hvis jeg hadde en klient med flatulens-problemer i det offentlige rom, og vedkommende opplevde dette som litt pinlig, ville jeg nok respektert den opplevelsen, og gått for andre løsninger enn bare å få vedkommende til å fortsette med dette, men da med god samvittighet og «gode følelser». Flatulensproblemet er i seg selv riktignok et mindre problem enn det som har med Petter Northug å gjøre. Men felles for begge eksemplene er at fokus blir satt på å finne en løsning på de faktiske grunnene til at man opplever skam. Hadde disse to derimot «gjemt seg bort» blir veien til «destruktiv skam» kort. Og jeg tviler på at noen fagfolk vil gitt Petter Northug støtte på å «fortsette som før», hvis han oppsøkte hjelp for utelukkende å bli kvitt sin skamfølelse.

Nå har jeg ikke sagt noe om destruktiv skam så langt. Det var da heller ikke mitt poeng i denne korte kommentaren. Men destruktiv skam ER et alvorlig problem! Og i referansene jeg har vist til innledningsvis finner man mange eksempler på dette, for de som er interessert i å sette seg mer inn i det. Og jeg slutter meg til følgende uttalelse fra Siri Erika Gullestad (2020, s.439): "Som psykologer er vårt prosjekt å bidra til frigjøring fra destruktiv skam". 

 

Referanser:

Engelstad, I. (2018): "Skammens ansikter"   Tidsskrift for Norsk Psykologforening 05.09.2018.

Gullestad, S. E. (2020): "Blikket utenfra". Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2020, s. 435-439.


Landmark, A. (2018): «Skam – psykoterapi og frihet». Tidsskrift for Norsk Psykologforening 05.09.2018.

Larsson, G (2010): "Skamfert, - om skammens mange ansikter og lengselen etter et liv". Luther forlag

Popovac - , Z. (2020): «Skam revidert» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 03.08.2020. 

Skårderud, F. (2001): Skammens stemmer – om taushet, veltalenhet og raseri i behandlingsrommet. Tidsskrift for Norsk Legeforening, august 2001, 121: 1613-7.

 

 

Etter at jeg hadde lagt ut denne kommentaren på min blogg, fikk jeg følgende kommentar fra Kristin Josephina Hovland, som har samtykket i at jeg siterer henne her:

 

Artikkelen hun henviser til har følgende tittel: «Psykologen: Slik redder du forholdet etter et svik». Den er skrevet av psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm. Artikkelen finner du på nettet her.


 

 

 

 

3. jul, 2020

Karakterer i skolen har ingen potensiell positiv relevans ut over dette:

1. Et grunnlag for å bekrefte egen innsats.

2. Et grunnlag for å motivere for økt innsats.

3. En realitetorientering for elever for faktisk nivå.

4. Et mål for faglig kompetanse.

5. Et verktøy for å sikre en best mulig benyttelse av utdanningsprogram i VGS.

Men jeg sier også "potensiell positiv", fordi det faktiske bildet her er mer komplisert i virkeligheten. Og desverre har jeg møtt noen elever som jeg tror hadde greid seg bedre med et annet karaktersystem. Dessverre er ikke alltid intensjonene her i samsvar med realitetene.

Så jeg er ingen uforbeholden "karakterentusiast".