31. des, 2015

Matteangst hos lærere?

I den norske skolen omtales norsk, engelsk og matematikk som "basisfag". Noen oppfatter kanskje dette dit hen at disse tre fagene på en eller annen måte er "viktigere" enn andre fag, f.eks. fordi man mener at disse tre fagene er de viktigste for senere arbeidsliv og samfunnsproduksjon. Andre, som meg, mener at disse basisfagene riktignok, i større grad enn andre fagene, representerer et grunnlag som også har betydning for å utvikle kompetanse de øvrige fagene, men at alle fag prinsipielt likevel er like viktige - i betydningen: Er relevant og meningsfullt for den enkelte. For min del: Musikk var det faget på Folkeskolen som - sett i etterhånd - har betydd mest for meg, kanskje ikke med hensyn til fremtid yrke, men for meg selv som menneske - selv om jeg liker å lese både norsk og engelsk, alltid har elsket matematikk og i tillegg alltid har vært samfunnsengasjert og vært en grubler.

 Vel, nok om meg selv. Det jeg vil fram til er følgende: I mange års møte med faglærere på ungdomstrinnet, med fokus på bekymring omkring lærevansker hos elever, har det vært naturlig å samtale om norskens, til dels også engelskens, relevans i andre fag. Men, merkelig nok, matematikk har det vært lite snakk om. Det har for meg sett ut som om enkelte faglærere kort og godt har sett på dette som et "isolert fag" som de helst ikke vil trekke inn i sine timer. Noen ganger har også faglærere gitt uttrykk for at "matte er ikke helt min greie" - som de så pent uttrykker det - og gjennom det signalisert at de egentlig har mattefobi, og derfor ser det som en stor lettelse få slippe å undervise i dette faget.

Også blant psykologer har jeg sett tendenser til noe av det samme, og jeg minnes særlig medstudenter fra min egen studietid som syntes at alt innenfor psykologien var interessant og spennende - med unntak av statistikk som de opplevde som et rent helvete. Som en student sa: "Når jeg ser en formel eller en brøk med bokstaver så svartner det for meg".

Jeg tror at det å føle at man ikke mestrer matematikkfaget ikke bare er skamfullt og innrømme for elever. Også enkelte lærere og vår egen faggruppe kan kjenne på dette. Og skammen knyttet til egne matematikkvansker er nok i vårt samfunn for tiden større enn det å være en dyslektiker. 

Etter min mening finnes det et ikke-kartlagt problem knyttet til matteangst blant faglærere i grunnskolen, noe som kan forhindre viktig integrering av matematikk og andre fag. Og en skal ikke se bort i fra at manglende integrering mellom matematikk og øvrige fag, og matteangst hos enkelte faglærere også kan være en av mange årsaker til de sviktende matematikkferdighetene hos elever i den norske skolen.

Kanskje alt dette bare er noe jeg innbiller meg. Men hvis dette stemmer, har den norske skolen her en viktig utfordring.