31. des, 2015

Begeistring for matematikk

Hva er det som skal til for at elever og barn opplever glede og begeistring i matematikkfaget? Selv mener jeg nøkkelen til dette ligger i at elever i mindre grad har fokus på det "det å gjøre seg ferdig med matteoppgaver" og i større grad får øynene opp for den - etter min mening - vidunderlige verden som matematikken representer.

For matematikk er så MYE mer enn å lære seg teknikker for å løse oppgaver. Det er så mye mer enn et fag. Det er en måte å forholde oss til virkeligheten på. Det er et mektig instrument for å møte vårt behov (hvis vi har det) for å forstå sammenhenger, og da på en måte som vår hjerne ellers ikke ville være i stand til å gripe. Matematikken kan vise oss hvordan disse abstrakte symbolene på en fantastisk, og ofte overraskende enkel, måte kan representere vår komplekse virkelighet på en forståelig måte. Den forteller oss noe om virkeligheten som ikke kan gripes på andre måter.

Les gjerne på nettet hva matematikeren Roger Antonsen sier om dette!

Å være teknisk flink i dette faget og kjenne "lettelse" etter å løst en matematikkoppgave, er etter min mening ingen garanti for at man opplever matematikken på denne måten. Det finnes elever kan fortelle at de "kan alt" og har "lært alt", men som likevel finner faget meningsløst og mangler motivasjon til å bruke det i sin hverdag. Og det finnes elever som elsker dette faget fordi de kan bruke det til noe praktisk og nyttig i sin hverdag, selv om de så vidt greide å komme seg gjennom matematikkfagets pensum i ungdomsskolen?

Hvis en elev ikke ser på matematikk som noe meningsbærende ut over det å være noe man rent teknisk skal løse av oppgaver, og som noe man ikke nødvendigvis har noe bruk for i sin hverdag, vil en slik elev få det forholdet til matematikkfaget som en 4-klasse elev jeg for mange år siden møtte hadde i forhold til norskfaget. Da jeg spurte 4-klasse eleven hvorfor han ikke hadde noen interesse av å lese bøker, svarte han: "Nei, nå kan jeg det, så nå har jeg sluttet med det".

Er det riktig, som Thorndike hevdet for nesten 100 år siden, at kompetanse i dette faget oppstår automatisk for alle elever utelukkende ved å mekanisk løse oppgaver og repetere oppgaver etter gitte prinsipper presentert for eleven og styrt av voksne, og at resten så går av seg selv? Jeg tror ikke det. I boka "Matematikk for millioner" av - en bok som for øvrig har betydd mye for meg - skriver Lancelot Hogben (1952) innledningsvis følgende: "Boken har oppnådd sin hensikt hvis den vekker interessen og fjerner mindreverdighetskomplekset hos noen blant de millioner som har oppgitt håpet om å lære matematikk på den gamle måten". Dette problemet gjelder fortsatt.

Skal man på lang sikt faktisk få gjort noe med problemet med manglende realkompetanse i matematikk hos norske elever, tror jeg det må jobbes på mange plan. Da blir det også viktig å se på læring og læringsmål også ut fra slike perspektiver, og samtidig være mer tilbakeholdne på å "pushe fram" barn faglig i form av voksenstyrt læring, og da på bekostning av det å få lov til å være barn.

Så langt har ikke nysgjerrighet og undring i matematikk hos barn vært noe sentralt tema i den offentlige debatt. Kanskje dette henger sammen med at dette ikke har vært definert som noe problem som må "løses", selv om konsekvensene av dette på lang sikt kan bli store. Her tror jeg imidlertid at PP-tjenesten kan komme med verdifulle bidrag. Et forslag: Kunne et nytt satsningsområde innenfor systemarbeid være å få flere, eller flest mulig, foreldre og pedagoger til å se på matematikken med nye øye for sin egen del, med fokus på undring, nysgjerrighet og begeistring, slik at dette i neste omgang kunne smitte over på deres barn/elever?

Det gjør noe med oss når vi blir grepet av matematikken. Da har vi "knekket mattekoden". Det tragiske er imidlertid at alt for få barn har den undringen og nysgjerrigheten som skal til for at man i det hele tatt vil gå inn i denne - etter min mening - vidunderlige verden. Selv har jeg alltid vært grepet av matematikk, som for meg aldri har vært noe "fag", men noe som først og fremst har gitt meg mening, helhetsforståelse, trygghet og forutsigbarhet. For jeg ser at matematikken griper inn i hele min hverdag! Matematikk er for meg vakker kunst!

Har du selv behov for "matematisk begeistring"? Et sted å begynne kan da være å gå inn på Youtube og se på "Donald Duck - Mathmagic Land" (Se videoen her), som ble laget så tidlig som i 1934! Den gav i hvert fall meg en ny forståelse for sammenhenger mellom musikk og matematikk og litt mattelykke der-og-da, fordi jeg oppdaget en ny sammenheng. Youtubesnutten anbefales!

Se også denne om å elske matematikk!

Og denne om matematikk og forståelse!