5. feb, 2016

Om mobbing

Skolens muligheter for å rette opp og forhindre at mobbing skal finne sted er etter min mening relativt begrenset. For grunnlaget for å bli en kommende mobber og sårbarhet for selv å bli mobbet - et lavt selvbilde - etableres før barna begynner på skolen (Se artikkel her).

 

Men det finnes også andre viktige grunner til at skolen har begrensede muligheter til å forhindre at mobbing finner sted på skolen:

1. Mye av mobbingen på skolen har sin årsak utenfor skolen, f.eks. via sosiale medier.

2. Lærerne har ikke fått utdannelse i å oppdage mobbing, dessuten er den ofte subtil eller finner ikke sted når voksne er i nærheten.

3. Elever er "flinke" til å komme under radaren.

4. Lærerne får ikke tid nok til å jobbe med dette fordi skoleverket underfokuserer på relasjonsbygging og overfokuserer på alt faglig stoff som skal gjennomgås med elever, samt målinger og krav om dokumentasjon.

Samtidig er det ikke heller til å legge skjul på at skolen noen ganger svikter fordi de i konkrete situasjoner ikke tar mobbeproblemet på alvor. Dette kjenner vi godt til.

Men det som faktisk bekymrer meg mest i dagens samfunn, når det gjelder hindre for å løse mobbeproblemer, er politikere som har slike, eller har tendenser til å ha slike, holdninger som dette: http://www.kjelltotland.com/418967321?pagenum=4

Og politikere i Norge har et STORT ansvar for ikke bare å selv være gode rollemodeller, men også for å sette en standard for hva som faktisk skal være viktig i den norske skolen. Kan det tenkes at ikke bare foreldre, men også politikere her blir for mye opptatt av at elever skal være "flinke" og for lite opptatt av at de skal være "snille"? (Se artikkel her)

Min mening er at hovedårsaken til at barn blir sårbare for mobbing og at barn har behov for å mobbe, først og fremst ligger utenfor skolen, samtidig som det som skjer i skolen kan være en forsterkende tilleggsårsak, ofte også en utløsende årsak. Men når det er snakk om ansvar for å løse dette problemet, må både skole og hjem begge gjøre det de selv kan og ikke fokusere på at motparten har et større, eller minst like stort, ansvar som en selv. Å fokusere på "den andres" ansvar er en klassisk stoppemelanisme i ekteskapskonflikter. Likeledes "jeg gjør ikke noe før du innser at du har et minst like stort ansvar". Slike holdninger er for øvrig ganske rådende når ulike lands politikere diskuterer temaer som forurensning, flyktninger, gjeldssaneringer, fattigdom, osv.

Generelt bør alle parter som har del i et felles problem med komplekse årsakssammenhenger og flere mulige tiltak og løsninger, ha sitt fokus på hva man SELV kan gjøre, og gjerne også tenke "som om" man selv er den viktigste løsningsfaktoren. Noen ganger er det det som skal til for å kunne løse en fastlåst ekteskapskonflikt. Det samme tror jeg gjelder mobbeproblemet.

Og til slutt: Selv om det nå hevdes at mobbere har god selvtillit, så betyr det bare at det er de slik de fremstår. Og da mener jeg at det dreier seg om ungdommer som fremstiller seg selv som selvsikre, sterke, vellykkete og populære og da kombinert med et sterkt behov for å vise dette overfor andre og få dette bekreftet fra andre. Men under "overflaten" er som regel bildet et helt annet. Og min mening er at mennesker med et godt selvbilde ikke har behov for å mobbe andre. Innen psykologi og psykiatri er det også allment akseptert at såkalt "ego-svake" mennesker er avhengige av å kompensere for sitt lave selvbilde ved å fremstå som det motsatte. Klassiske eksempler på dette er personer med psykopatiske og narsissistiske trekk.
Så hos disse ungdommene med såkalt stor selvtillit er det ikke rom for å trekke frem egen "sårbarhet", som faktisk er en svært viktig egenskap hos mennesker (Se artikkel her).

I denne debatten er det nok viktig å skille mellom "selvtillit", i betydningen "jeg kan alt, vet alt, alle liker meg og ingen kan stoppe meg" og det å faktisk ha et godt selvbilde.

Se også

"Slik er mobberen" (Se artikkel her)

"Hvem mobber?" (Se artikkel her

"Beskytt ditt barn mot mobbing (Se artikkel her)

"Med selvbilde som beskyttelse" (Se artikkel her)