4. mar, 2016

En dag på jobben

Tenk deg at du heter Kjell og at du en dag kommer litt sent på jobben. I det du går forbi kontoret til en kollega, legger du merke til at hans PC er slått på, og forstår da at din kollega bare er ute for å hente seg en kopp kaffe. Men når du ser på skjermen, legger du merke til følgende: Der er det en melding som for to dager siden ble sendt rundt til alle på jobben, men ikke til deg, for du var jo på jobben i går. Og meldingen lyder som følger: "La oss slår ring rundt Kjell!". Hvordan ville du ha reagert om du var Kjell?

Her er vi nok forskjellige.

Noen (men kanskje ikke så mange) ville tenkt at "så flott at andre vil slå ring rundt meg" og ikke tenkt noe mer på dette.

Andre ville blåst av det hele og kanskje tenkt at "det er sikkert noe som har skjedd, men det andre ikke tar opp med meg, det bryr jeg meg ikke om".

Men andre igjen ville snarere følt et ubehag ved å lese en slik melding: "Hva skjer?" "Hva dreier dette seg om?" "Snakker alle på jobben om meg?" "Har jeg gjort noe galt?" "Er det noen som reagerer på meg?" "Er det noen rykter som svirrer?" "Har det noe å gjøre med det som skjedde på avdelingsmøtet for to uker siden?" "Har det noe med den rapporten jeg sendte for tre dager siden?" "Hvorfor er det ingen som snakker med meg om dette?"", osv.

Hvis du tilhører den siste gruppen, så har du gjort noe av den samme erfaringen som det mange av dagens ungdommer gjør, som lever i en kultur preget av usikkerhet knyttet til venners overflatiske omsorg, frykt for å bli en snakkis eller å bli en taper i en vennegjeng, behov for å bli sett og være vellykket og populær, samt posisjonering og konformitetspress.