22. apr, 2016

Pluss og ganger

De siste 10-15 årene jeg praktiserte i PP-tjenesten begynte jeg å gjøre erfaringer med at ungdomsskoleelever som strevde med matematikkfaget ofte hadde et felles problem: De forstod ikke alltid sammenhenger mellom viktige regneoperasjoner. Blant annet la jeg merke til at de kunne streve med å forstå sammenhengen mellom addisjon og multiplikasjon, eller i alle fall forstå dette så godt at de kunne gi en god, generell forklaring på dette. Grunnen til at jeg ikke hadde lagt merke til dette tidligere, skyldtes nok flere forhold: For det første har jeg selv alltid likt dette faget og implisitt forstått en del  sammenhenger uten å ha behov for noe slik forklaring, og derfor regnet med at dette også gjaldt for andre. For det andre hadde disse elevene rent teknisk ikke problemer med utføring av addisjon- og multiplikasjonsstykker. Og for det tredje svarte de nesten alltid «ja», når jeg spurte dem om de forstod denne sammenhengen, noe de kanskje (men ikke nødvendigvis) også selv trodde at de gjorde. Det var først når jeg spurte dem nærmere om dette, at det gikk opp for meg at en dybdeforståelse og en generalisert forståelse for dette ikke var til stede.


Jeg er selv av den oppfatning at det å forstå faktiske sammenhenger av ulike regneoperasjoner er viktig for at elever skal opplevde dette faget som mest mulig meningsfullt, for at de skal kunne spare unødvendig energi og tid ved bruk av omstendelige prosedyrer, for at de gjennom å oppdage slike logiske forbindelser skal kunne tilegne seg en større helhetsforståelse, og fordi slike sammenkoblinger ville kunne gi dem større kapasitet til å utnytte arbeidsminnet sitt.


På bakgrunn av mine erfaringer har jeg derfor i økende grad satt av tid til å intervjue elever med matematikkvansker blant annet med fokus på slike sammenhenger. En annen, også relevant sammenheng, er sammenhenger mellom divisjon, brøkregning og ulike måleenheter, som jeg også har samtalt mye med ungdomsskoleelever om. Her vil jeg snakke om addisjon og multiplikasjon, og jeg har derfor laget et konstruert intervju som dekker mye av det som ofte har framkommet ved slike intervjuer (/samtaler). Dette eksemplet er relativt detaljert. Det henger sammen med min erfaring om at mange elever som over lengre tid har opplevd mye ikke-mestring i matematikkfaget også opparbeider «emosjonelle sperrer» (les: «panikk») i møte med matematiske oppgaver, SÆRLIG når de må begrunne hvorfor de gjør det de gjør (og derfor ofte må si «jeg vet ikke» fremfor «jeg forstår ikke» -som er mer pinlig å måtte si) på samme måte som en dyslektiker opparbeider emosjonelle sperrer ved lesing og skriving av tekster. Slik sperrer gjør det derfor viktig å snakke med slike elever i en avslappet kontekst uten stress og mas der man følger elevens prosess og sørger for at eleven «får det inn med teskjeer» der det er behov for det, selv om det ikke alltid har vært nødvendig å gå like detaljert til verks som i dette eksemplet. Prinsippet er i alle fall at man ikke forserer denne prosessen raskere enn det at eleven hele tiden er «med», men heller ikke gå så sakte fram at det hele fremstår som kjedelig, naivt og trivielt. Så i praksis blir nok det faktiske innholdet av et slikt intervju alltid til underveis, noe som stiller krav til at den som intervjuer er god på relasjoner, kan lytte og vise fleksibilitet.

De som kjenner til Magne Nyborgs prinsipper for «Systematisk Begrepsinnlæring» vil her kunne se at jeg bruker mye av hans prinsipper og følger mye av den samme prosedyren - 1. Assosiering. 2. Diskriminering. 3 Generalisering – med vektlegging av positive tilbakemeldinger, en sakte progresjon, mestringsopplevelser, kontekstvariasjon og et presist språk.

Du kan se eksemplet presentert her