8. sep, 2017

Egenevaluering og læringsmål


Det var gode intensjoner hos de som i sin tid mente at det var helt greit for elever å ha med seg mobiltelefonen i klassen. Dessuten: Når man forteller elevene hvordan de kan unngå å misbruke dem, så må man jo regne med at de tar det til etterretning. Og skulle det, mot formodning, vise seg at de misbruker mobiltelefonen i klassen, så er det bare å gjenta de gode intensjonene. For dette må de bare forstå og lære seg! Eller hva?

Det var også gode intensjoner hos de som mente at det er helt greit å ha et system der elevers prestasjoner i sentrale fag blir målt regelmessig. Men det var jo aldri meningen at skolene skulle bruke dette til konkurrere mot hverandre, eller at elever som dro gjennomsnittet ned skulle holdes utenfor disse prøvene. Så får man bare gjenta hva som var intensjonen, så løser det hele seg. Eller hva?

Det var nok heller ikke noen som i forkant sa at barn og ungdom kunne bli alvorlig psykisk syke som en konsekvens av stress som blant annet kunne relateres til skolens system med egenevaluering og læringsmål. Så får man bare gjenta de gode intensjonene, så løser det hele seg. Eller hva?

De som tenker slik forstår for lite hva læring egentlig innebærer, og har for liten forståelse for - eller tar ikke med i beregningen - at barns og voksnes behov for å blir bekreftet og «sett» og å «være best» i en gitt sosial kontekst i praksis blir viktigere enn å ta hensyn til det de er blitt informert om, selv om de i utgangspunktet har sagt seg enige.

Å tro at gode intensjoner er en garanti mot misbruk, eller at det å informere om de gode intensjonene når misbruk likevel oppstår løser problemet, er etter min mening naivt, urealistisk og viser dårlig forståelse for ulike menneskers sosiale kontekst og hvordan mennesker generelt er skrudd sammen. Og bedre blir det heller ikke når det er brukeren som får skylda for at det går galt, og ikke de står bak det hele.

Ut fra det som kommer fram i dagens utgave av Dagbladet (s. 13), under overskriften «- Bra med mål, men brukes feil», kan det se ut som at Thomas Nordahl her har foretatt en feilvurdering:

(Sitat)

- Ukemål kan virke godt, fordi elevene får noe å strekke seg etter. Men de må tilpasses alder og forutsetninger.

- Jeg synes vel ofte at elever får vel mye egenansvar og mål som vi voksne kan ha vansker med å forstå, sier professor Thomas Nordahl om ukemålene elevene får på lekseplanene sine.

Nordahl er pedagogikkforsker og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

- Det er mulig at noen kan oppleve dette som psykisk stress og press – og at barn kan tenke at de er i en situasjon de ikke ser en vei ut av, sier forskeren.

Han vil likevel ikke si at ukemål er feil, men at de i for stor grad blir noe elever og foreldre får ansvar for, i stedet for at målene blir et redskap for læreren. Alternativet er ikke å slutte med slike ukemål, men å bruke dem riktigere, mener han.

- Mål skal sikre at elevene har den fremgangen de skal ha – for å hindre at elever senere faller ut av skolen.

(Sitat slutt)

Hvor mange barn og ungdommer skal påføres alvorlige psykiske problemer før myndighetene er villige til å avvikle systemet med egenevaluering og læringsmål, mon tro? Kanskje Senter for praksisrettet utdanningsforskning kunne forske på dette?

Uansett er det å håpe at det ikke går prestisje i en slik sak. Og det er ingen skam å snu!

 

Se også denne og denne og denne