1. jun, 2018

Norsk kultur

 

- Norge det eneste av 15 vesteuropeiske land hvor mer enn halvparten av befolkningen mener deres egen kultur er bedre enn andres kulturer, ifølge en ny undersøkelse.

Se mer om dette her.

At noe er annerledes behøver ikke å bety at noe verken er verre eller bedre. Hva vi ser på som bra og dårlig er i aller høyeste grad subjektivt og for en stor grad preget av hva slags verdier vi har og vår evne til å tilpasse våre meninger etter den atferden vil allerede har etablert. Og «norsk kultur» er ikke noe ensartet fenomen, men bare summen av alle subkulturer i Norge, inkludert det som mange kaller for «mainstream». Her er ingen ting verdimessig verken normalt eller unormalt, det dreier seg bare om tall, flertall og mindretall.

Det samme kan man si om dialekter. En gang trodde jeg at som var vokst opp på Snarøen (!) tilhørte den eneste gruppen i Norge som snakket normalt og ikke hadde dialekt. Men etter at jæ fløtta te Hurum i 1977 har jeg måttet endret syn på dette. De fleste i Norge vil jeg tro faller innenfor gruppen med «blandingsdialekter», som dermed er det mest vanlige, for ikke å si mest normale. Og det samme kan man kanskje også si om kulturer. Derfor har jeg også selv lite sans for begrepet «parallelle samfunn» (Se mer om dette her).

Her er noe av mine subjektive vurderinger hva angår opplevelse av «andre» kulturer:          

I møte med spesielt muslimer og muslimske miljøer har jeg flere ganger måtte skamme meg over meg selv og andre nordmenn, når jeg har blitt møtt med ekte nestekjærlighet, gjestfrihet, omsorg, ydmykhet, beskjedenhet, moderasjon og nøysomhet. Det er derfor jeg ønsker muslimsk (ikke-fundamentalistisk) kultur velkommen til Norge. Den beriker den norske kulturen.

Og det finnes ett land i verden som har en kultur der jeg tenker at hvis alle land i verden hadde den samme kulturen, ville vår klode ha en lys fremtid.
Jeg tenker her på Bhutan.
Se f.eks. denne kommentaren.

Er det typisk norsk å være god? Tja!