11. feb, 2019

Slik er det også med læring


Ned fra det store fjellet renner det mange elver og bekker, noen med stor vannføring, noen med liten vannføring. Alle elvene og bekkene havner til slutt ut i et stort vann, som brukes til å produsere elektrisk kraft, og da til det beste for hele samfunnet.

Eierne av kraftverket registrerer at det finnes både store og små elver og bekker. Men de spør seg om hvorfor det er slik – underforstått: Er det mer vann å hente fra disse elvene og bekkene? Finnes det muligheter for å øke vannføringen og i neste omgang produksjonen?
Skal vi prøve å dytte dem? Nei!
Men hva om vi dytter dem så tidlig som mulig? Nei!
Skal vi lage en konkurranse mellom dem om hvem som gir fra seg mest vann, for å skape motivasjon for større vannføring? Nei!
Skal vi foreta flere målinger og gi tilbakemelding til de som har mindre vannføring enn gjennomsnittet? Nei!

Bør vi også ha andre fokus enn det å produsere enda mer elektrisk kraft, f.eks. naturforvaltning? Ja, hvorfor ikke?
Bør vi få en bedre forståelse for hva som er årsaken til at de er så forskjellige, og der møte dem med respekt? Ja, hvorfor ikke?
Kan det tenkes at endringer i vannføringen har naturlige, utenforliggende, årsaker som de ikke kan lastes for (f.eks. variasjoner i årstider, og regn)? Ja, hvorfor ikke?
Bør vi lete etter steiner og stokker i vannet som bremser opp for vannføringen? Ja, hvorfor ikke?
Og bør vi da se på mulighetene for å gjøre noe med det siste? Ja, hvorfor ikke?
Vil slike tiltak kanskje også kunne føre til økt produksjon? Ja, kanskje det! Selv om det kanskje ikke var målet.

Slik er det også med læring.