19. apr, 2019

PPT som Svarteper

Det mest ødeleggende for dagens PPT er, etter min mening, dette:
PPT kommer i en håpløs skvis fordi det med sin bemanning ikke er i stand til å imøtekomme krav om fravær av ventelister, være skolefokusert, være helsefokusert, ikke la være å ta ta imot PP-relevante henvisninger, prioritere systemsaker, prioritere samarbeid, kvalitetssikre sakkyndige vurderinger, være mer tilgjengelige på skolen, og andre føringer fra kommune, fylke, stat, foresatte og fagforeninger.
Den enkelte instans viser generelt uvilje mot å ta opp dette med de andre, kanskje av frykt for at det kan medføre at man da får "mindre av kaka". Og når PPT forteller om overarbeidete og utslitte medarbeidere, er svaret at man må jobbe mer effektivt og ha klarere prioriteringer.
Satt på spissen - ja - men etter min mening er dette dessverre en del av virkeligheten.

Men det er nok ikke slik på alle kontorer. Og hvor mange PP-rådgivere som opplever dette, vet jeg ikke. Noen ganger er det kanskje som i underbemannete bedrifter / som hos slitne foreldre, der frustrasjonen vendes innover, samhold og solidaritet forvitrer og "den enkelte får greie seg så best en kan". Minner meg om dette bildet: 4 mann bærer et i overkant tungt bord. Til slutt sier en av dem: "Jeg greier ikke å bære det, dere må fortsette uten meg".
Men det er nok bare en av flere grunner til at hverdagen i PPT oppleves som slitsom.

 Dermed blir PPT Svarteper.

Man kan også se på dette ptoblemet i et større systemkritisk perspektiv, der ingen er ansvarlige fordi så mange er det (ansvarspulverisering) og der det fokuseres på å hjelpe den enkelte som er utbrent, fremfor systemets ansvar.

Det er nok ikke bare i PPT man finner dette problemet for ansatte i stat og kommune.

Se også denne videoen