13. sep, 2020

Om debatter

- Folk blir som regel lettere overbevist av grunner de selv har funnet, enn av dem andre har funnet. (Blaise Pascal)

Og dette kan være en av flere grunner til at noen debatter noen ganger blir meningsløse, i den forstand at ingen modererer egne meninger eller tilegner seg ny innsikt.
Dette skjer gjerne når noen på den ene siden fremstår som både rasjonelt og lyttende, men samtidig følelsesmessig søker tryggheten ved å holde fast på det man allerede har bestemt seg for å mene, fordi man kjenner på frykten og ubehaget ved å måtte "legge puslespillet på nytt". Og blir man "trengt opp i et hjørne", blir det lettere å forsvare og beskytte seg, enn å si "OK - du har rett", eller "ja, du har et poeng der", eller "hm, det har jeg ikke tenkt på før"; fordi det å "tape ansikt" hindrer en i å kunne lære noe nytt av andre.
Hvis begge parter i en debatt har en slik innstilling, kan man ende opp med at ingen lærer noe av hverandre og at den menneskelige avstanden mellom dem bare blir større.

Den som selv har en indre trygghet og et godt selvbilde, vil aldri oppleve det som en trussel å bli "kjørt til veggs", men tvert imot tenke på om det faktisk kan være noe sant i det den andre sier - helt eller delvis - fordi søken etter sannhet er blitt viktigere enn å beskytte og forsvare seg. Slike mennesker ser det også som positivt å omgås mennesker som tenker anderledes, lese bøker av forfattere som mener noe annet, og å ikke henge seg opp i MÅTEN andre formidler sine synspunkter på.