7. apr, 2021

Aspergere og selvaksept

Hvordan snakker man som voksen med sitt barn/ sin ungdom som strever med å godta sin asperger-diagnose? Her finnes mange svar og forslag, som igjen er avhengig av mange faktorer som for eksempel alder, modenhet relasjonen til den voksne og hva hen egentlig har behov for å vite.

Nylig hørte jeg et godt eksempel på en voksen som her hadde hatt en konstruktiv samtale. Utgangspunktet var at barnet følte ubehag og skam fordi vedkommende med sin asperger-diagnose opplevede seg som «annerledes» og at det derfor var noe galt med hen. Siden den voksne visste at barnet var oppdatert på, og interessert i, teknikk og data, tok den voksne utgangspunkt i dette, og forklarte omtrent følgende:

-         Du vet at det finnes flere ulike operativsystemer, slik som Android, Windows og IOS for Iphone. Du vet også at det finnes ulike typer apper til disse operativsystemene, som kan lastes ned i hver sine butikker, slik som Appstore for iphone og Play Butikk for Andriod. Og så er det slik at Android ikke kan laste ned appene som passer til IOS og at iphone ikke kan laste ned appene som passer til Android. Dette betyr jo ikke at det er noe galt med hverken Ipone eller Android-telefoner, bare at det er forskjellige systemer, som virker på ulike måter. Det ene systemet er jo ikke dårligere eller bedre enn det andre. Nei, de er bare forskjellige. Slik er det også for de som har Asperger. For Asperger er et slags operativsystem, en måte hjernen virker på. Så derfor må de ha «apper», eller oppgaver, som passer til akkurat den måten systemet fungerer. Akkurat som for telefoner og PC’er. Det betyr at hvis du får apper, eller oppgaver, som passer akkurat til din hjerne, så virker alt superbra. Sånn som på Iphone. Hvis du får oppgaver som passer til en annen type hjerne, (sånn som å prøve å laste ned en Iphone app til en Android telefon) så virker det ikke i det hele tatt. Sånn er det for alle. Hjerner er forskjellige, og når vi vet hvilket «operativsystem» hjernen vår har, så kan vi passe på at vi gir riktige oppgaver for akkurat den hjernen, og så trenger vi ikke å føle at hjernen ikke virker, fordi vi vet at det ikke er hjernen som er problemet! 

Men hvordan skal man forklare Aspergere for voksne som strever med å forstå hva det er snakk om, og på hvilken måte er operativsystemene egentlig ulike?

Et forslag, som i hvert fall gir meg mening, selv om det er kort og enkelt sagt, er dette:

Hjernen fungerer anderledes når det gjelder hvordan informasjon som kommer inn tolkes og bearbeides og er på samme måten anderledes når det gjelder å formidle egne tanker, følelser og meninger.

Den essensielle forskjellen er at en med Asperger fokuserer på det bokstavlige, eksplisitte, eksakte og utvetydige, mens en ikke-asperger legger vekt på, eller mer vekt på, det implisitte, ikke-språklig kommunikasjon, kontekst og stemninger.

Dette gjør kommunikasjon mellom aspergere og ikke-aspegere mer krevende og utfordrende enn der hvor man har samme "operativsystem".