17. mai, 2021

17. mai

Hvorfor jeg er glad i 17. mai

 

Jeg er glad i 17. mai. Hvorfor? I likhet med de fleste andre nordmenn henger det nok mindre sammen med filosofiske og ideologiske betraktninger, snarere med hvordan man selv opplevde 17. mai feiringen som liten, og hva som sitter igjen av minner og opplevelser. Så for de som er interessert i å høre om det - her kommer noen gode minner fra min barndom.

 Jeg er født i 1948. Mine foreldre, og min 3 år eldre bror, bodde den gang på Blindern, nærmere bestemt i Apalveien 60, en stor firkantet funkisblokk som fortsatt står der. I motsatt til mange andre mennesker liker jeg funkisstilen, både fordi jeg den gang bodde i et funkishus, og fordi hele området rundt også var preget av funkisstil.

 Her er mine første 17. mai-minner:

Nedenfor NRK-bygningen lå Tørteberg. Der husker jeg et par tidlige 17. mai feiringer med is, pølser, musikk, sekkeløp, eggeløp, løping rundt omkring, tegnefilmer (Hakke Hakkespett og Skipper’n), kinaputter, pent vær og godt familiefellesskap. Gode minner!

 Jeg husker også at vi ved en anledning (tror det var i 1952 da jeg var 4 år) besøkte en kollega av min far som bodde på Smedstad (de var begge apotekere), og en samling på en fotballbane, med en sprukken høytaler og voksne mennesker som med stilige antrekk, 17. - mai sløyfer, dirrende stemmer og tårer i øyekroken sang "Norge i rødt, hvitt og blått", i glede og takknemlighet for at Norge nylig var blitt et fritt land. En gripende opplevelse! Den dag i dag kan jeg selv kjenne de samme tårene komme når jeg hører Jens Book-Jensen synger denne sangen, selv om den innholdsmessig kanskje fremstiller "blomsten av Norges ungdom" dvs. russen (vs "middelshavsfarerne"), på en lite flatterende måte.

I 1953 flyttet vi til Snarøya i Bærum. 17. mai feiringen på Snarøya var "grei nok". Men det store for meg var den årlige tradisjonen fra tidlig barndom og fram til ble voksen, da min far og hans kollega, med familie (vi var da 4 voksne og 5 barn), spiste lunch i 2. etasjen på Hotell Contintal hver 17. mai. Aldri opplevde jeg vel så stor høytid, så godt fellesskap, og så stor familiær nærhet som på disse samlingene, med karvekålsuppe, stekt kylling, vakre toner fra Grieg spilt av en pianist som satt i et eget lite avlukke over oss, og alle som reiste seg da nasjonalsangen ble sunget. I tillegg til dette så vi barna også med forventning fram til russetoget som etter det ordinære barnetoget kom ned Drammensveien, med sine kreative innslag, sterke og ukonvensjonelle kommentarer til dagsaktuelle hendelser, biler som var i ferd med å dette fra hverandre, og et relativt stort fokus på sex og alkohol. To innslag i russetoget jeg særlig husker var to russ som bar på et langt rør med følgende inskripsjon: "Ikke rør", og russebiler med følgende inskripsjon: "Ikke le, din datter kan være i denne bilen". Ved 5 anledninger deltok også vi selv i russetoget, men etter at vi alle selv hadde blitt russ, ble tradisjonen på Hotell Continental avviklet, ettersom vi nå alle var voksne og begynte å lage vår egne og nye tradisjoner.

 Forresten: En venn av meg foreslo at ettersom den 17. mai også er verdens homsedag, og russetoget ikke lenger er hva det en gang var, så kunne det kanskje være en idé å i stedet innføre Gay Parade etter barnetoget. Hva tror du om det?

 Det skjer noe med meg når jeg en stille morgen 17. mai heiser flagget og i det fjerne hører kanonskudd fra Horten (jeg bor på Filtvet i Hurum). ”Nå er vi i gang igjen”.

 Jeg gleder meg over å kunne leve i et land uten krig, kunne se glade og feststemte voksne og barn, høre og se små barn som roper "hurra" og vifte med et flagg uten helt å skjønne hvorfor, høre Kampen Janitsjar, eller andre korps, spille korpsmusikk, og se at mennesker opplever et fellesskap og en tilhørighet fordi de bor i Norge.

 Jeg har nok ikke bare gode minner fra 17. mai. Russetiden ble for meg en nedtur. Men de gode minnene har jeg tatt vare på, det er en skatt jeg bærer med meg gjennom livet. Og jeg vil takke mine foreldre, men også alle de andre, som den gangen stod på for at jeg skulle få mine gode opplevelser og minner. Så folkens: Gi deres barn og barnebarn gode 17. mai minner!