2. jul, 2021

Slengbemerkninger

De fleste, for ikke å si alle, mennesker har opplevd å få slengt kommentarer etter seg, kommentarer som neppe har til hensikt å få i gang en samtale. Noen ganger blir det sagt i ubetenksomhet. Andre ganger blir det sagt i den hensikt å såre og krenke den andre. Men det er ingen grunn til å bagatellisere dette. Det finnes alltid de som hevder at det bare ble sagt som en spøk eller for å være morsom, akkurat som det er den som serverer «spøken», og ikke den som rammes av den, som har retten til å kalle det en spøk. Men det er ingen spøk å få servet slengbemerkninger. I beste fall blir de bare neglisert. I verste fall kan de ramme så hardt at de forfølger oss resten av livet. Et eksempel på dette er slengbemerkninger knyttet til egen kropp. Dette er det mange voksne som kan bekrefte. Det er også vanlig med slengbemerkninger knyttet til holdninger, personlighet, kognitive ferdigheter eller evnenivå.

Slengbemerkninger blir som regel servert uventet og på en slik måte at man selv blir overrasket og «satt ut» og «i farten» ikke greier å komme med noe motsvar. Jeg husker dette selv fra den gang jeg var liten og brukte mye av fritiden med kamerater og venner. Jeg kunne komme med en slengbemerkning til andre, og andre kunne komme med slengbemerkninger til meg. Og vi kalte det gjerne for erting. For den gangen var det ikke noe som het mobbing. Spesielt ondsinnet var det kanskje heller ikke. Men ubetenksomt, det var det. Jeg lærte fort av de andre: Gjør gjerne narr av andre og mor deg med det! Og hvis andre gjorde det mot meg, så hadde vi ett standardsvar: «Og det sier du med de beina?» - Et standardsvar der man svarte igjen med samme mynt og der hensikten var å forvirre motparten. For oss var dette nærmest en form for lek der ikke bare slengbemerkningene, men også motsvarene, ikke ble tatt særlig alvorlig. Men slike provoserende motsvar er ikke noe jeg på noen måte vil anbefale i dag. En ting er at man da faktisk ikke er noe bedre selv. En annen ting er at man da risikerer bare å legge opp til en konflikt med «høk over høk», der fokus blir på hvem som er best i stand til å krenke. Og den kampen er farlig å gå inn i og kan være lett å tape fordi det kan utvikle seg som en eskalerende konflikt. Et eksempel på dette er å komme med sarkastiske motsvar, ved for eksempel å si at «du må ha masse problemer, du som hele tiden går rundt og plager andre», noe som i seg selv egentlig også er å krenke andre. Det samme gjelder svar som ikke er ment å være sarkastiske, men som likevel av den andre kan blir oppfattet som sarkastiske.  Så hva er da egentlig vitsen med å gå inn i den slags dialoger? Det fører jo bare til at man begge får fram det verste hos en selv og hos den andre. Det blir ingen vinn-vinn situasjon, snarere en tap-tap situasjon.

Idealet er selvsagt at man i utgangspunkt er trygg på seg selv. Og hvordan man kan bygge opp en god selvfølelse hos seg selv eller hos egne barn, det er noe kan man finne gode artikler om på nettet. Så det skal jeg ikke bruke tid på å snakke om her. Men siden de fleste av oss, for ikke å si alle, har vår ulike «sårbarheter» som gjør at vi lett blir «satt ut» når andre kommer med krenkende utsagn i form av en slengbemerkning, så må vi likevel finne ulike måter å takle dette på, med mindre man selv er et barn eller en ungdom og kan trenge hjelp fra voksne til enten å håndtere det eller for å slutt på slike slengbemerkninger. Man kan selvsagt neglisjere det hele. Det kan fungere, men kan også føre til at den andre bare får «vann på mølla» og det hele bare fortsetter. Min mening om dette er at man reagerer på en slengbemerkning i form av et ikke-krenkende motsvar der man tilkjennegir at det som ble sagt ikke er noe man føler seg verken såret eller krenket over. Det kan skje i form av det jeg kaller for «Asperger-svar», der man forholder seg til det som faktisk sies, og ikke det som blir sagt «mellom linjene» - som er et vanlig kjennetegn ved slengbemerkninger. Det kan også skje i form av et motsvar der man fremstår som sterk og tydelig men samtidig på en vennlig og respektfull måte gjør den andre oppmerksom på at man ikke sette pris på den andres kommentar, som for eksempel slik: «Jeg liker ikke å bli snakket til på den måten. Det er fint om du slutter med det.» Men den krever jo en viss styrke å svare på den måten. Dessuten ligger det en viss risiko at man i neste omgang likevel blir «satt ut» fordi vedkommende kommer med nye krenkende utsagn. Så det blir et sjansespill.

Så et forslag fra meg er da dette: Når man får «servert» en slengbemerkning, skriv den ned, og tenk igjennom hvordan man kan svare hvis man får servert denne slengbemerkningen senere. Gjør dette med alle slengbemerkninger, også hvis det svaret man først prøvde seg på ikke hadde noen god effekt. Diskuter gjerne også med andre for å få gode idéer til motsvar. Ved valg av motsvar, tenk igjennom om det som blir sagt er et spørsmål, som derfor bør besvares, eller bare et utsagn / en påstand der man egentlig står helt fritt ved valg av motsvar. For noen, eller kanskje de fleste, er det ikke sikkert det er så lett å automatisk komme med de rette motsvarene, selv om man har planlagt dem, siden slike slengbemerkninger alltid kommer uventet. I så fall kan det være en idé å trene seg på dette på forhånd, for eksempel i form av et rollespill, der andre kan spille rollen som den som kommer med slengbemerkningen (og da gjerne med en realistisk innlevelse) for å gjøre det hele mest mulig realistisk. Man kan også her gå inn på nettet og lese om selvhevdelsestrening, som dette da dreier seg om.

Nedenfor har jeg laget en liste med eksempler på slengbemerkninger og ulike forslag til hvordan man kan besvare dette. De aktuelle forslagene er for øvrig til dels hentet fra andre etter en diskusjon om dette temaet på en diskusjonsgruppe på Facebook. Her kan man selv plukke ut aktuelle slengbemerkninger og motsvar, og lage sin egen liste med slengbemerkninger, og motsvar man selv føler seg komfortabel med. Har også laget noen eksempler på sarkastiske svar, som da IKKE anbefales fra min side.

 

Slengbemerkning

Motsvar 1

Motsvar 2

Motsvar 3

Sarkasme

Dø, er’u helt tjukk i huet?

Man må nødvendigvis være litt tykk i hodet når man skal ha plass til en over snittet stor hjerne.

 

Nei, jeg er bare trang i nøtta

Ja, det er det mange som påstår

Tjukkere enn ditt i alle fall

Var det i går du ble født?

Nei, i 1981.

Det husker jeg ikke.

Tror det er lengre siden

Nei, lenge før deg

Hva slags planet bor du på egentlig?

Tellus

Den samme som din.

Ja, det har jeg faktisk lurt på selv også

Hvorfor spør du, er du fra Mars?

Nå må du faen meg skjerpe deg!

Hvorfor det?

Takk for tipset.

OK

Åååå, så sint!

Å lese mellom linjene er åpenbart ikke din sterke side.

Det er helt korrekt.

Ja, jeg har mer enn nok med den teksten jeg leser.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Det er i alle fall ikke vanskelig å vite hva DU mener.

Er du helt blottet for empati?

Ikke helt

Jeg mener jeg har empati.

Ja.

Definér empati.

Alle snakker om deg.

Så hyggelig

 

Hvor ofte skjer det?

 

Nå er jeg spent på hva du har å fortelle

Det er ingen som liker deg.

Det gjør ikke noe.

Jo, kanskje du.

Enda godt at jeg liker meg selv.

Ikke du i hvert fall.

Velkommen etter.

Jo, takk

 

Fint.

Bedre sent enn aldri.

Er det sånn du pleier å snakke til folk?

Så det begynner å sige inn?

Nei.

Ja.

Det er jeg ikke så sikker på.

Ja, som du ser så er jeg en premieidiot.

Er du alltid sånn?

Nei.

 

Ja.

Av og til.

Bare mnå

Det hemmeligheten holder jeg for meg selv

Er du klar over at du er håpløs / en komplett idiot / et hår i suppa for andre / fullstendig fraværende?

Nei, det var jeg faktisk ikke klar over!

Takk for opplysningen.

Ja.

Oj, oj. Dette kommer som et sjokk.

Heldigvis ikke like ille som deg.

 

Når har du tenkt å ta mere hensyn til andre?

I morgen

Dette tror jeg at jeg må tenke mer på, så det vet jeg ikke.

Fint at du gjør meg oppmerksom på det.

Nå, ved å lytte til alt det du vil fortelle meg.

Når andre tar mer hensyn til meg.

Med det ganglaget forstår jeg at andre reagerer på deg

Så bra at du forstår.

Ja, det har de god grunn til.

 

Så bra at du forstår.

Du skulle bare visst hva andre tenker om deg.

Har du lyst til å fortelle meg det?

Nei, jeg vet nok ikke så mye om det.

Det man ikke vet har man ikke vondt av.

Åååå nei! Det tør jeg ikke å høre om.

 

Vet du hva?

Ja.

Nei. (og så bare gå videre)

Er det noe jeg trenger å vite?

Nå er jeg spent på hva du har å fortelle!

Jeg kan ikke fatte og begripe at det går an å være så dum

Greit.

Det godtar jeg.

OK

Ja, men det skal du ikke være lei deg for.

Ønsker du å fatte det?