Marcus Eurelius

Når jeg ser tilbake etter å ha vært medlem i en nyreligiøs bevegelse i en sentral del av mitt liv, og ønsker å komme meg videre og unngå å leve som en ”fange av min fortid” resten av livet, har det værte mange alternative veier videre. Det er som kjent mange veier som fører til Rom. Det er også mange veier som fører vekk fra Rom og over i et nytt landskap. For min egen del har bl.a. det å tenke rasjonelt, spesielt nå som det har begynt å bli noen år siden, vært et viktig element på veien bort fra Rom.

Mens jeg studerte psykologi kom jeg over forfatteren Albert Ellis, og hans ”Rational Emotive Behaviour Therapy”. Han er bl.a. er kjent for det grunnleggende aksiomet om at det er vår tenkning som bestemmer våre følelser, og ikke omvendt, og hevdet at mange psykiske problemer har sin opprinnelse i at vi ”hjernevasker” (!) oss selv med absurde ideer og mange slags irrasjonelle forestillinger om hva vi mener vi ”må” og ”bør” tenke og gjøre. Eksempler på slike absurde ideer kan for eksempel være ”Jeg er en slave av min fortid og kan ikke gjøre noe med det” eller ”Det vil være en katastrofe om ikke alle mennesker liker meg” osv. Ellis anbefalte derfor sine pasienter å strebe etter et rasjonelt liv. Kan i den forbindelse anbefale boken ”A new Guide to Rational Living" (Ellis & Harper, 1976). 

Kom ved en anledning også over boken ”Til meg selv” av Marcus Eurelius, som var romersk keiser i perioden 121 -180 e.k. Han var også en filosof og kjent som en tilhenger av Stoismen. Stoikerne kjennetegnes av det å prøve å forstå de logiske sammenhengene i naturen og livet i sin alminnelighet, med det som mål å kunne leve rasjonelt og fri uansett hva som måtte møte en i livet. Så Marcus Eurelius og Albert Ellis snakker egentlig om det samme. 

Etter å ha kikket på denne boka fant jeg en rekke inspirerende sitater som jeg her har tenkt å referere videre, i håp om at andre også kanskje kan ha nytte av dette rasjonelle perspektivet i den prosessen man befinner dere i. Men som Ellis ville ha sagt: Ikke tenk at dere ”må” eller ”burde” tenke slik bare fordi ”en psykolog” mener at dette er fornuftige tanker! Jeg er heller ikke i tvil om at mange er i en situasjon hvor man har behov for helt andre ting enn dette. Så man får ta det for det det er, et mulig perspektiv som kan være til nytte for noen.

Her kommer i alle fall noen utvalgte sitater fra boka ”Til meg selv” av Marcus Eurelius, utgitt på Dreyers forlag 1977 (ISBN 82-09-1524-9):

 

Andre bok:

Nr. 11: Man må alltid handle, tale og tenke som om den mulighet forelå at døden var ganske nær.

Nr. 13: Ingen ting er tristere enn den mann som stadig går i ring om alt og - for å sitere Pindar - ”utforsker jordens indre”. Han forsøker å komme på spor etter det som bor i andre menneskers sjel, men han merker ikke at det er nok å pleie det guddommelige inne i seg selv og dyrke det lidenskapelig. Å dyrke det vil si å bevare det rent for lidenskap, forfengelighet og misnøye med det som kommer til en fra guder og mennesker.

Tredje bok:

Nr. 9: Dyrk din kritiske evne! På den beror det helt og holdent om ditt indre jeg i sine dommer ikke skal vike av fra det som er i pakt med naturen og et logisk vesens innstilling. En velutviklet dømmekraft er et vilkår for uavhengighet, samfølelse med menneskene og lydighet mot gudene.

Nr. 11: Til de leveregler som er nevnt kommer enda en: Alltid å gjøre seg en nøyaktig definisjon av det som kommer i ens tanke og forestilling, slik at en tydelig kan forstå dets vesen og blottlegge det, kalle det ved det rette navn, både helheten og delene det er sammensatt av og kan løses opp i. Ingen ting er i så høy grad i stand til å skape et storsyn som det at man metodisk og ærlig kan prøve hver ting som møter en i livet, alltid se på den for å forstå hvilken hva slags verden den hører til, hvilken nytte den skaper, hvilken verdi den har for allnaturen og for det menneske som er borger i den høyeste stat, den som de andre stater er som små hus i.

 

Fjerde bok:

Nr. 3: Folk leter etter steder de kan trekke seg tilbake til, på landet, ved sjøen, til fjells. En gang pleide også du å lengte meget etter et slikt sted. Dette er i det hele meget ufilosofisk. Et menneske kan aldri finne et sted mer fredet og uforstyrret enn det han har når han trekker seg inn i seg selv. I sær gjelder det den mann som finner fullkomment velvære når han dukker ned i seg selv.

Nr. 12: To ting bør du alltid være rede til: For det første å handle slik som den kongelige rådgiver, fornuften, sier til deg, til menneskers gagn. Dernest å skifte mening, hvis noen i din nærhet er i stand til å rette på deg og få det til å skifte oppfatning. Imidlertid må dette råd bero på overbevisende grunner, for eksempel at han mening om saken er rettferdig og allmenngagnlig. Bare den slags motivering må man ta hensyn til, derimot ikke at det er behagelig eller populært.

Nr. 24: Demokrit sier: ”Hold ikke på med mange ting, hvis du vil ha ro i sinnet”. Er det ikke best å gjøre det som er nødvendig, bare de ting som fornuften krever av den som av naturen er et samfunnsvesen, og gjøre det slik som den krever det? Det gir en den sinnsro som kommer av å gjøre det riktige, men også den ro man får ved å beskjeftige seg med få ting. De fleste av de ting vi sier og gjør, er ikke nødvendige. Hvis vi lar dem være, er vårt sinn rolig og uforstyrret. Hver gang noe kommer på, må man huske å spørre: ”Er nå dette nødvendig?”. Man må kutte bort ikke bar unødvendige handlinger, men også unødvendige tanker, for at ikke overflødige handlinger skal følge i deres spor.

 

Femte bok:

Nr. 3: Hold hvert ord og hver handling som er i pakt med naturen, for å være deg verdig. La ikke folks kritikk eller ros overtale deg til å mene noe annet. Hvis det er riktig, det du gjør og sier, skal du med stolthet stå ved det. Andre mennesker har sin leder i sitt indre, de følger sine egne impulser. Se deg ikke rundt etter det de synes, men gå rett frem, og følg naturens lov, din egen og allnaturens, for begge disse er veien én.

Nr. 5: Man har ingen grunn til å beundre deg for din skarpe intelligens. Men det er andre trekk du ikke kan nekte at du er begavet med. Legg for dagen egenskaper som er fullstendig i din makt, rettskaffenhet, verdighet, evne til å tåle slit, til å gi avkall på nytelser, tilfredshet med skjebnen, nøysomhet, god vilje, indre frihet, enkelhet i levevis, ordknapphet, storsinn.

Nr. 20: Fra ett synspunkt sett er det mennesket som står oss nærmest, nemlig for så vidt som vi bør gjøre vel mot våre medmennesker og bære over med dem. Men om et menneske skulle stå i veien for min egen oppgave, er det mennesket meg så likegyldig som solen og vinden og dyrene. Mennesker kan kanskje legge hindringer i veien for min virksomhet, men de kan ikke gjøre noe ved mine impulser og min innstilling, fordi jeg har evnen til å trekke meg unna og vende hindringene om til fordel. Tanken forvandler og bearbeider nemlig enhver hindring for aktiviteten til noe som isteden fremmer den. Det som er i veien for vår gjerning, blir dermed til gagn for den. Det som skulle stenge veien, bringer oss isteden videre fremover.

Nr. 32: Hvorfor skal uyndige og uvitende sjeler bringe den som kan noe og vet noe, ut av likevekt?

 

Sjette bok:

Nr. 21: Hvis noen kan overbevise meg om at jeg har oppfattet en ting galt og handlet feil, vil jeg med glede rette på det. Jeg søker bare sannheten, og den har aldri skadet noen. Derimot vil det menneske ta skade som holder fast ved sin feiltagelse og uvitenhet.

Nr. 50: Forsøk først å overbevise andre mennesker; men når rettferdighetens lov driver deg, må du handle, selv om det er mot deres vilje. Hvis noen motsetter seg deg med makt, fall da tilbake på din indre tilfredshet og usårlighet.

Nr. 51: Når et menneske trakter etter å bli berømt, lar han sin egen lykke avhenge av det en annen vil. Den som trakter etter nytelse, lar den avhenge av sin egen følelse. Den som har forstand, setter bare lykken i det han selv gjør.

Nr. 56: Tenk på at mange av dem som kom til verden samtidig med deg, allerede har forlatt den.

 

Syvende bok:

Nr. 21: En liten tid og du har glemt alt. En liten tid og alle har glemt deg.

Nr 26: Når en mann gjør deg ondt, må du straks tenke over hvilken oppfatning av godt og vondt som ligger bak den urett han har gjort deg. Når du har forstått det, vil du synes synd i ham istedenfor å undre deg og være sint. For enten har han den samme oppfatning av det gode som du, eller en som ligner den. I så fall må du tilgi ham.

Nr. 28: Tenk ikke på de ting du savner, slik at det føles som om du allerede hadde dem. Velg heller ut i tanken det beste av alt du har, og husk med takknemmelighet hvordan du ville savne det hvis noe av det ikke var der. Men pass samtidig på at du ikke gleder deg alt for meget over det som er ditt. Du kunne komme til å sette så stor pris på tingene at din sjels ro ble forstyrret hvis de engang ble borte.

Nr. 73: Når du har gjort noe godt, og en annen har hatt gagn av det, hvorfor vil du, som dårene, ha en tredje fordel: få ord på deg for å ha gjort det, eller oppnå noe til gjengjeld

 

Åttende bok:

Nr. 16: Husk at det er et tegn på indre frihet å kunne forandre mening, og kunne rette seg etter en annen når han viser at du har urett. For handlingen er din egen; den blir gjennomført etter ditt initiativ og din avgjørelse; din forstand bærer ansvaret.

 

Niende bok:

Nr. 11: Lær andre å bli annerledes, hvis du kan. Hvis ikke, så husk at overbærenhet er en av de gaver du har fått.

 

Tiende bok:

Nr. 8: Når du en gang har gjort deg fortjent til å kalles god, fintfølende, ærlig, dypttenkende, lydig, høyhjertet, så må du passe deg på at du ikke får andre betegnelser isteden. Skulle du miste retten til denne karakteristikk, så skynd deg å vinne deg den på nytt. Husk at ”dypttenkende” betyr at du er en mann som skjelner skarpt og tenker tingene grundig igjennom. Å være lydig vil si at man villig tar imot det allnaturen lar falle i ens lodd. Man er høyhjertet når den tenkende del av ens vesen er hevet over kroppens fornemmelse, affekter og pasjoner, over jaget etter berømmelse, over død og den slags. Fortsett å være slik at du fortjener disse ord, uten å trakte etter å høre dem av andre. Da vil du bli et annet menneske og gå inn til et nytt liv.

 

Ellevte bok:

Nr. 8: En mann ser ned på deg. Det får bli hans sak. Det blir min sak å passe på at man ikke skal gripe meg i gjøre eller si noe som fortjener forakt.

Nr. 15: Hvor rotten og falsk er ikke den som sier: ”Jeg har bestemt meg til å være ærlig mot deg”. Hva har du til hensikt, menneske? Det er ikke nødvendig å komme med en slik erklæring. Det åpenbarer seg av seg selv; det står skrevet på ens panne, stemmens klang røper det, det skinner ut av øynene på en, det er som når en elskende straks leser alt i sin elskedes øyne. Det bør være med den oppriktige og gode som det er med ham som sprer en sterk odør – så snart han kommer i nærheten merker man det, enten vil eller ikke. Påtatt oppriktighet er som en skjult dolk, Det finnes ingenting så avskyelig som når ulven er venn med lammet. Unngå det fremfor alt. Den som er god, oppriktig, vennlig, har det skrevet i sitt ansikt. Han kan ikke holde det hemmelig.

Nr. 22: Alt eksisterer i dine forestillinger.

Nr. 25: Befri deg fra dine forestillinger.

 

Her er også noen sitater fra Marcus Eurelius (kilde: Wikipedia)

Når en mann trakter etter å bli berømt, lar han sin egen lykke avhenge av hva andre vil.

Derfor gjør det ingen forskjell om man studerer menneskelivet i førti eller i ti tusen år. For man kommer ikke til å se noe annet.

Gjør ikke noe vesen av en utført god gjerning, men gå videre til neste.

Snakk i det hele tatt ikke mer om hvordan en god mann bør være, men vær god.

Så lenge du lever, så lenge det er mulig, vær god!

Ofte gjør man urett ved å unnlate en handling, ikke bare ved å handle.

Den beste måten å hevne seg på, er ikke å ligne dem som gjør oss vondt.

Det er kongens lodd å gjøre vel og bli baktalt til gjengjeld.

Du må alltid tenke på hvor mange leger som er døde, om de aldri så mange ganger har stått med rynkede bryn over sine pasienter.

Slik som du vil ønske å ha levd ved enden av livet, slik kan du leve alt nå.

Gå gjennom dette lille stykke tid i samsvar med naturens vesen og avslutt fornøyd din reise, slik som en oliven faller ned når den er moden og takker treet som har den.

Man skal stå oppreist, ikke holdes oppreist.

Våre liv er det tankene våre gjør det til.

Du blir ikke mester i skriving og lesing før du har vært elev. Det samme gjelder i langt høyere grad kunsten å leve.

Kunsten å leve ligner mer en brytekamp enn en dans. Man må stå beredt, stø på bena mot alle angrep, selv om de kommer uventet.

Et lykkelig menneske er en som skaper seg selv lykke.

Husk at det skal lite til for å skape et lykkelig liv.

Menneskene er til for hverandres skyld. Altså får du enten lære dem å være annerledes eller bære over med dem.

Ingen blir utsatt for noe som han av naturen ikke er i stand til å bære.

Det er vanvidd å jage etter det umulige.

Ingenting er ondt som skjer i pakt med naturen.

Hvis det faller deg vanskelig å klare en oppgave, skal du ikke av den grunn tro at det ikke står i menneskelig makt å løse den. Men hvis du vet at noe er mulig og naturlig for et menneske, får du tro at du også kan makte den.

Når en er bitt av den sanne lære, kan et kort og velkjent sitat være nok til å få en til å legge vekk sorg og angst.

Tilpass det som er blitt din lodd. Elsk de mennesker det er deg gitt å være sammen med, men elsk dem oppriktig.

Hver gang du har det vondt, skal du minne deg selv om at det er ingen skam i det.

En elv, en brusende strøm er tiden. Knapt har noe dukket opp før det skylles bort og annet har drevet frem som i sin tur skylles bort.

 

Her fant jeg også på nettet andre kloke ord fra Marcus Eurelius: //www.brainpickings.org/2015/08/13/marcus-aurelius-meditations-begin-each-day/

 

 

Copyright © 2015 Kjell Totland Psykologtjenester