Jehovas vitner lever som folk flest. De arbeider og lever i samfunnet vårt, betaler skatt, barna deres går på vanlige skoler, osv. De følger også det prinsippet at de skal respektere samfunnet lover og regler, med mindre det kommer i konflikt med visse grunnprinsipper som kjennetegner Jehovas vitner. Slik sett skiller ikke Jehovas vitner seg fra andre religiøse grupper, eller andre nyreligiøse bevegelser. De benytter seg også av egne religiøse skrifter og har sine egne normer. Disse normene kan sees på som en konsekvens av at Jehovas vitner i særlig grad fokuserer på (1) at medlemmene skal leve et liv i forsakelse og lydighet den korte stunden som er igjen til Harmageddon og det kommende jordiske paradis, (2)  at de må beskyttes fra den lyst, nytelse og djevelskap som ellers finnes i verden, og (3) at bevegelsen innad må stå mest mulig samlet og ha størst mulig stabilitet.

Normene blir formidlet bl.a. gjennom tidsskriftene "Vakttårnet" og "Våkn Opp!", som utgis av Selskapet Vakttårnet, og videre fulgt opp av den lokale menighet. En del normer blir formidlet i form av egne artikler med etikk i fokus (fortrinnsvis i ”Vakttårnet”). Noen ganger skjer det også i form av svar på leserbrev, eller ved vitnesbyrd fra medlemmene som kan fortelle om den glede det har gitt dem å følge Jehova's påbud (spesielt i "Våkn Opp!").

Når det gjelder hvilke normer som faktisk gjelder i de ulike menighetene, kan det være lokale variasjoner. Slike variasjoner kan for eksempel ha sammenheng med ulike særtrekk og fokus hos de sentrale aktørene i den lokale menigheten (for eksempel hva lederne mener er viktig), hva det fokuseres på i en større region (for eksempel hva lederne i landet mener er viktig), hva som kjennetegner nyrekrutterte medlemmer (for eksempel hva de særlig må ha hjelp med for å endre sin livsførsel) eller hva som preger det samfunnet man lever i (for eksempel i forhold til moral).

Normene er heller ikke statiske, men endrer seg / justeres av ulike årsaker over tid. De blir også tilpasset medlemmenes ulike forutsetninger, for eksempel i forhold til sykdom, alderdom, umodenhet, psykiske problemer, etc.

White (1967, s.388) hevder  at Jehovas vitner relativt mange bestemmelser, og ser på dette som en parallell til den teokratiske lov som på Mose tid ble pålagt det jødiske folk. Man kan også se paralleller i forhold til jødenes nåværende praksis med Tora (de 5 Mosebøkene) som den hellige skrift og med Talmúd, Misjná og Midrasj og andre rabbinske autoriteter med sine tillegg, utdypninger og konkretiseringer.

Det må her presiseres av det enkelte vitne ikke nødvendigvis ser på disse normene utelukkende som et pålegg fra Selskapet Vakttårnet. For det å la seg døpe som et Jehovas vitne innebærer at det enkelte medlem etter eget ønske velger å forholde seg til dem. Medlemmer av Jehovas vitner forteller også selv at det å følge disse normene er noe de selv velger frivillig og opplever som positivt.

Normene finnes hovedsakelig i fire varianter: Forbud, frarådninger, påbud og anbefalinger. Her er noen eksempler på slike normer:

Forbud:

1. Blodoverføring
2. Å utføre symbolske handlinger som kan assosieres med hedenskap eller åndelig utroskap, for eksempel feiring av fødselsdag, jule- og   påskefeiring og hilsing med flagg
3. Å eie gjenstander som symboliserer et hedensk opphav eller en falsk religion
4. Deltagelse i krigsindustri
5. Deltagelse i ulike patriotiske, militærlignende og kirketilknyttede virksomheter.
6. Bønn til andre enn Jehova
7. Samleie utenom ekteskap
8. Masturbasjon
9. Abort
10. Røyking
11. Overdreven bruk av alkohol
12. Gambling, tipping, lotteri, osv
13. Deltagelse i politisk arbeid
14. Militærtjeneste
15. Kritisere Selskapet Vakttårnet 

Gjentagende handlinger av de som du har lagt under forbud er noe som kan resultere i eksklusjon. Dette er dersom det ikke vises/uttrykkes anger.

Frarådninger:

1. Drap av dyr for sportens skyld
2. Lesing av litteratur som er kritisk til Jehovas vitner, eller bøker fra andre religioner
3. Grove vitser
4. Bruk av pornografi
5. Privat omgang med tidligere vitner
6. Gi støtte til ulike frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors - dette gjelder kun dersom det dreier seg om religiøse organisasjoner
7. Dyrkelse av pop-, film- og TV-stjerner
8. Deltagelse i religiøse seremonier utenom Jehovas vitner
9. Deltagelse i bønn ledet av andre enn Jehovas vitner
10. Stemmegivning
11. Ukritisk bruk av Internett
12. Deltagelse i spill og konkurranser som kan fremme fiendskap mellom mennesker
13. Bruke mye tid på aktiviteter som ikke er knyttet til fellesskapet (for eksempel ulike hobbies)
14. Unnlate å møte opp i ”Rikets sal” uten gyldig grunn 

Påbud:

1. At mannen i familien tar et overordnet ansvar for familien
2. At kvinnen i familien underordner seg mannen
3. At ektefeller utfører normale seksuelle aktiviteter seg imellom
4. At barna er lydige mot sine foreldre (når de er Jehovas vitner)
5. At foreldrene tar ansvar for å oppdra barna sine
6. At foreldre bruker mye tid sammen med barna sine
7.  Vitnetjeneste 

Anbefalinger:

1. Generelt vise sparsommelighet og nøkternhet i omgang med penger, og bruk av klær og materielle verdier
2. Se fram til Harmageddon med glede og forventning
3. Oppmuntre andre vitner til å gjøre det samme
4. Oppmuntre andre vitner til å følge aktuelle forbud, frarådninger og påbud
5. Bruke mye tid på å støtte andre vitner
6. Støtte og hjelpe medlemmer som av ulike årsaker er kommet i en vanskelig situasjon
7. Deltagelse i dugnadsarbeid, for eksempel ved bygging av nye menighetshus 

Jehovas vitner henviser også til at det noen ganger blir opp til det enkelte medlems samvittighet ved etiske valg. Dette går de nærmere inn på i to artikler i Vakttårnet 15.10.07 (s. 20-24:  Lytt til din indre stemme og s. 25-29 Vi må la oss lede av vår samvittighet) der de gir eksempler på valg som kan være riktig for en person, men ikke riktig for en annen, og der de kommer med utsagn av typen To kristne som står overfor omtrent samme situasjon, kan treffe forskjellige avgjørelser (s. 28). Eksempler på slike samvittighetssaker er: Bruk av prevensjon, høyere utdannelse, bruk av Facebook og Twitter, deltagelse i aktiviteter utenom Jehovas vitner fordi ektefellen ikke er et Jehovas vitne, deltagelse i juryer, bruk av tjenester i det offentlige hjelpeapparatet, og spørsmål om deltagelse i begravelser og bryllup som ikke er arrangert av Jehova vitner.

De gir også uttrykk for forståelse for at umodne kristne er i en prosess der det kan ta tid før deres samvittighet har utviklet seg slik at den harmoniserer med Guds måte å tenke på. Dette henger sammen med at de kommer fra en annen kultur eller et annet miljø som fram til nå har vært enerådende når det gjelder det å påvirke dem. Som de sier (s. 22): ”Samvittigheten kan også bli formet av den kulturen man er omgitt av, eller det miljøet man lever i”. Det er derfor viktig at ikke minst umodne vitner henter lærdom fra erfarne vitner for å kunne utvikle sin samvittighet: I de fleste menigheter finnes det personer på alle stadier i den kristne utvikling. Noen av dem er nye i troen. Deres samvittighet kan være bortimot taus i enkelte spørsmål, mens deres indre stemme sier tydelig fra i andre spørsmål. Slike personer kan trenge tid og hjelp for å lære å anvende Jehovas veiledning og lytte til en godt oppøvd i samvittighet (Efeserne 4: 14, 15). Heldigvis er det sannsynlig at det i de samme menighetene finnes mange som har omfattende kunnskap, erfaring i å anvende bibelske prinsipper og en samvittighet som er i nøye harmoni med Guds syn. Det er virkelig en stor glede å kunne omgås slike rene personer som betrakter det som er antagelig for Herren, som moralsk og åndelig rent (Efeserne 5: 10) (s. 29).

Referanser:

Watchtower and Tract Society: Awake! (på norsk: "Våkn opp!"). Brooklyn, USA.

Watchtower Bible and Tract Society: Watchtower (på norsk: Vakttårnet (VT)).

White, T.  (1967): A people for His  Name. Vantage Press, New York, USA 

Copyright © 2011 Kjell Totland Psykologtjenester