"Firkanten" - en illustrasjon på ADHD

(Publisert i "Stå På", 2001)

 

Hva er det som gjør at barn med ADHD i et klasserom, eller ved leksearbeid, ofte har problemer med å komme i gang med og fullføre et arbeid eller en oppgave? Det kan være mange svar på det. En måte å forstå slike problemer på kan være ved å tenke ut fra følgende illustrasjon:

Tenk deg en firkant der barnet selv befinner seg i midten og hvert hjørne representerer en av fire områder som barn i sin alminnelighet retter oppmerksomheten mot De fire hjørnene er:

  1. Arbeid - det barnet holder på med.
  2. Tanker - tanker barnet gjør seg i forbindelse med arbeidet.
  3. Informasjon utenfra - for eksempel beskjeder fra de voksne.
  4. Avledere – ting ”utenfra” som avbryter barnet i forhold til det det er opptatt av.

Å rette oppmerksomheten mot en av disse ”hjørnene” kan for barnet være både positivt og negativt. Om det er det ene eller andre er det egentlig den situasjonen barnet er i som avgjør. Når barnet sitter i et klasserom eller ved en leksepult forventes det for eksempel at barnet først og fremst skal ha sitt fokus på arbeidet. Men det forventes også at barnet i visse perioder bør rette oppmerksomheten mot informasjon utenfra eller mot egne tanker. Det forventes dermed at barnet i en gitt situasjon skal kunne foreta en ”riktig” beslutning om hva det ”akkurat nå” bør være opptatt. Dette krever en form for ”smidighet” fra barnet sin side: Hvis for eksempel barnet har sitt fokus på arbeid og det kommer beskjeder utenfra, må barnet kunne vurdere om denne beskjeden i et gitt øyeblikk er viktigere enn arbeidet - eller ikke. Det kan komme en beskjed som der og da er så viktig at barnet må ta en pause fra arbeidet for å få med seg beskjeden, for senere å komme tilbake til arbeidet igjen. Men beskjeden kan også være uviktig: Den kan være rettet til andre barn, eller det kan dreie seg om noe som allerede er kjent eller forstått. Det å kunne ha et stabilt og ”primært fokus” men samtidig også ”i øyekroken” være oppmerksom på annet som kan være aktuelt å rette oppmerksomheten mot, ser ut til å være en evne som er dårlig utviklet hos barn med ADHD. Som regel faller barn med ADHD i en av disse tre ”grøftene”:

  1. Overfokusering: Barnet kan bli for oppslukt av det det holder på med, det kan sitte lenge i egne tanker, det kan sitte lenge å høre på det andre sier, eller la seg ”fange” av ulike ”avledere”.
  2. Barnet skifter stadig oppmerksomhet, hopper fra det ene til det andre, ”arbeider” bare i en kort periode, lar seg lett avlede, faller lett i ”egne tanker”, og skifter stadig mellom disse. Disse stadige endringene kan skje planløst, de kan være uttrykk for at barnet lett lar seg distrahere, eller være uttrykk for at nyhetens interesse fort blir borte: Det må skje noe nytt og interessant hele tiden.
  3. Den tredje varianten er at barnet skifter mellom disse to ytterpunktene.

At små barn fungerer på en av disse måtene, er ganske naturlig og ut fra deres situasjon, og egentlig ikke noe problem, ettersom det er en naturlig del av det utviklingsstadiet de befinner seg på. Men når eldre barn med ADHD fungerer på den måten i et klasserom der det forventes en viss evne til effektiv tilegnelse av informasjon og effektiv produksjon blir situasjonen fort problemmatisk: Noen barn er overfokuserte og må ”brekkes løs” fra det de er opptatt av, noenhar liten evne til vedvarende oppmerksomhet og greier ikke å konsentrere seg om en ting over lengre tid, og noen veksler mellom disse to variantene.

Denne måten å se på oppmerksomhetsvansker hos barn avviker fra den forestillingen som kanskje var mer vanlig før: At et barn som greide å konsentrere seg om en ting over lengre tid ikke hadde oppmerksomhetsvansker. Denne ”myten” har nok flere ganger ført til at man har bagatellisert oppmerksomhetsvansker hos barn med ADHD. Det avgjørende er heller dette: Har barnet en evne til på en fleksibel måte å tilpasse sin oppmerksomhetsfokusering i forhold til den situasjonen det er i? Greier barnet å være konsentrert om en oppgave lenge nok når det er viktig? Greier barnet å ta en pause fra arbeidet sitt når det er påkrevd å tenke igjennom det man holder på med, eller når det kommer en viktig beskjed? Greier barnet å skjerme seg fra forstyrrende avledere? Greier barnet å koble av med positive avledere (avbrekk som gir en naturlig pause i arbeidet)? Greier barnet å skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon utenfra? Greier barnet å finne tilbake til det det tok en pause fra? Og ikke minst: Blir alt dette som barnet retter oppmerksomheten, og alle endringene, mot noe som ”henger sammen” og som en del av en større arbeids- og tankeprosess? Eller er det slik at det bare er løse fragmenter som egenlig ikke har noe med hverandre å gjøre?

At oppmerksomhet er et sammensatt begrep, og at vanskene ved ADHD ofte dreier seg om rett bruk av rett funksjon til rett tid, er for øvrig helt i tråd med en moderne forståelse av denne funksjonshemningen.

Hva så?

Dette er, slik jeg ser det, områder der barn med ADHD ofte kommer til kort. Uten å gå så langt inn på dette med tiltak vil jeg kort nevne noen punkter som kan være aktuelle å tenke ut fra i et klasserom:

  1. Generelt er det viktig at de voksne både forstår barnets problem, har respekt for de begrensinger det har, og også legger til rette for at barnet i størst mulig grad skal kunne lykkes i en arbeidssituasjon på tross av begrensningene.
  2. Mer konkret: Prøv å finn ut hva slags oppmerksomhetsmønster barnet har, om det har en tendens til å være ”overfokusert”, ”hoppende”, eller en kombinasjon.
  3. Prøv å finn ut under hvilke omstendigheter barnet fungerer på den ene eller andre måten, for eksempel:
    • Er det forskjell på om barnet er uthvilt eller trett Hva kan man gjøre med det? Kanskje forvente mest effektivt arbeid når barnet er uthvilt, for eksempel i begynnelsen av timen.
    • Er barnet forskjellig avhengig av om nytt eller gammelt stoff gjennomgås? Kanskje barnet trenger mer varierende og mer ”spennende” stoff?
    • Er det mange eller få barn i klassen? Er barnet lett å avlede så er det kanskje slik at det jobber best i liten gruppe, fremfor å ”trenes” til å mestre klassesituasjonen.
  4. Kanskje man til og med skulle gå inn i en samtale med barnet og sammen med det finne ut hvor ”skoen trykker” og hvordan barnet og den voksne på en best mulig måte skal kunne forholde seg til problemet. Hvis den voksne gjør dette på den rette måten (dvs. ”dialog” fremfor ”forhør” eller ”tilsnakk”) kan dette kanskje være den aller beste innfallsvinkelen til å håndtere slike oppmerksomhetsproblemer.

Når barnet sitter hjemme med leksearbeid finnes det tilsvarende utfordringer: Kanskje trenger det en god hvilepause før det begynner med lekser? Kanskje det er avhengig av ”spennende” og varierte oppgaver. Kanskje det bør sitte på eget rom uten for mange avledere? Uansett vil det være trygt og godt for barnet å vite, og merke, at de voksne med sine holdninger og forventninger og måter å uttrykke seg på viser at de forstår de vanskene som barna er oppe i og ønsker å hjelpe barna med å mestre en vanskelig leksesituasjon.

 

En takk til Jan Arne Handorff og Geir Øgrim for verdifulle kommentarer til denne artikkelen.

 

Tillegg
 "Firkanten" kan sees på som en illustrasjon på hvordan problemer med selvregulering blir er utfordring for elever med ADHD. Se mer om selvregulering her.

 

 

Copyright © 2017 Kjell Totland Psykologtjenester