"Mannen er kvinnens hode" - Det nye testamentet om kjønn og makt

(For ordens skyld: Det jeg her skriver er uttykk for mine personlige meninger og har ingen ting å gjøre med at jeg er psykolog) 

Mannen er kvinnens hode

1. KOR. 11,3 - EF. 5,23

 

Hva mener Paulus når han i Det nye testamentet (NT) snakker om ”hode” (gresk: ”kephale”)?

De fleste stedene i NT betyr det kort og godt det fysiske hode. Det er imidlertid 7 steder i NT der ”hode” tydeligvis har en symbolsk betydning. Vanlige tolkninger her er: ”Den som bestemmer”, ”overordnet”, ”hovedansvarlig”, ”leder”, ”endelig autoritet”, el. l. Et problem ved slike tolkninger er imidlertid at andre steder i NT der forfatteren vil beskrive en overordnet leder eller endelig autoritet, velges andre greske ord en ”kephale”.

Her er noen eksempler:

  1. ”Myndighet” i Rom. 13,1 heter ”exousia” på gresk.
  2. ”Styrer” i Rom. 13,3 heter ”archon” på gresk.
  3. ”Leder” i Hebr. 13,17 heter ”hegeomai” på gresk.

Det finnes også en annen indikasjon på at ”kephale” kanskje betyr noe annet enn ”overordnet leder”: I Septuagisma, den greske oversettelsen av GT (skrevet 150-200 år f. k.) blir det mest brukte hebraiske ordet for leder, nemlig ”ro’sh”, nesten hele veien oversatt med ”archon” (styrer), og bare unntakskvis med ”kephale” .

Dette antyder at ”kephale” i symbolsk betydning betyr noe annet enn ”overordnet leder”, eller at dette er et mindre sentralt meningsinnhold i ”kephale”.

Finnes det noen alternativ tolkning? For å finne ut av dette må vi studere nærmere de syv avsnittene i NT der ”kephale” tydeligvis brukes i symbolsk betydning.

Kol. 1,18 (sammenheng: 1,14-20): Her fremgår det at på samme måte som Kristus er opphavsmann for skapelsen, er han også dette for sitt legeme, menigheten. Avsnittet snakker ikke først og fremst om Kristus som åndelig leder el. l., men om Kristus som den som alt det skapte har sitt utspring i. Se uttrykkene: ”Den førstefødte” (v. 15), ”før alle ting” (v. 17) og ”opphavet” (v. 18). Det er i denne sammenhengen ”kephale”/”hode” brukes her.

Kol. 2,19 (sammenheng: 2,16-19): Ut fra sammenhengen er det mest nærliggende å tolke ”kephale” som ”opphav til vekst”. De kristne oppfordres til å ”holde fast” på Kristus, som er ”hode” og som er opphavet til menighetens vekst.

Ef. 4,15 (sammenheng: 4,11-16): Dette  verset minner mye om Kol. 2,19. Kristus fremstilles her som den som gir næring og vekst, og som holder legemet sammen.

1. Kor. 11,3 (sammenheng: 11,2-16): Her er det vanskeligere ut fra sammenhengen å se hva som egentlig menes med ”hode”. Avsnittet kan oppfattes som at man har å gjøre med en rekke med overordnede posisjoner og ansvar (jfr. v. 3) med Gud - Kristus - mannen - kvinnen. Men v. 11-12 ser ikke ut til å bekrefte dette.

Hvis ”hode” i v. 3 skulle bety opprinnelse eller opphav, betyr uttrykket ”Kristi hode er Gud” at Kristus har Gud som sitt opphav, hvilket er i samsvar med Skriften (jfr. Joh. 8,42: ”Jeg er utgått fra Gud). Videre skulle ”mannen er kvinnens hode” bety at kvinnen har sitt opphav i mannen. Dette nevnes faktisk i v. 8. Som kjent skapte Gud kvinnen ved å ta et ribben fra mannen. Men Paulus presiserer også at mannen siden også ble skapt av kvinnen. I alle fall gir ikke sammenhengen noen klar støtte på å tolke v. 3 som en autoritets- og ansvarsrekkefølge med Gud øverst og kvinnen nederst, som enkelte gjør.

Ef. 5,23 (sammenheng: 5,18-31): Dette verset er i likhet med 1. Kor. 11,3 spesielt viktig fordi disse to versene er de eneste stedene i NT der "hode" i symbolsk betydning og forholdet mellom mann og kvinne nevnes i samme avsnitt. Men også her er det noe uklart ut fra sammenhengen hva som egentlig menes. Vers 22 og 24 snakker om hustruens underordnethet overfor mannen. Om dette henger logisk sammen med at mannen er kvinnens "hode" (dvs. at det ene er en kontrast til det andre) er imidlertid usikkert, fordi underordnethet i v. 21 fremsettes som en norm for alle mennesker, følgelig også for mannen. Ser vi på hele avsnittet fra v. 18 til v. 31 viser det seg at det bare er mannen som oppfordres til å vise kjærlighet overfor sin ektefelle. Men en kan ikke ut fra det trekke den slutning at hustruen ikke er forpliktet til å elske sin mann. Det samme resonnementet kan også brukes i forbindelse med at bare hustruen oppfordres til å vise underordnethet.

På den annen side nevner ikke sammenhengen spesielt Kristus som menighetens opphav, eller mannen som kvinnens opphav.

Hva nå enn "hode" måtte bety i v. 23, trekker i alle fall Paulus disse konsekvensene for mannens del: Som "hode" skal mannen, i likhet med Kristus, vise selvoppofrende kjærlighet. Resonnementet er følgende: Kristus er "hode" for menigheten og på "mystisk vis" forent med denne. Fordi menigheten dermed er en del av Kristus, er det riktig og naturlig for Kristus å "leve og ånde" for menigheten. I ekteskapet er mann og kvinne blitt forent. På "mystisk vis" er de ett legeme. Derfor burde ektemannen vise like stor omsorg for sin hustru som for seg selv. Interessant er det å merke seg at utfordringen om å ofre seg for den andre her rettes til mannen, mens en vanlig praksis har vært å hevde at fordi mannen er kvinnens "hode", så skal først og fremst hun ofre seg for ham.

Også for Ef, 5,23 må vi konkludere med at sammenhengen ikke klart viser at "hode" betyr hovedansvarlig, overordnet myndighet eller leder.

Ef. 1,22 (sammenheng: 1,13-23): Vers 21-22 fremstiller Kristus som den suverene hersker og øverste myndighet, mens v. 23 nevner at Kristus er opphavet til den fylde som Hans legeme har fått del i. M.a.o., begge nyanser kommer frem i dette avsnittet.

Kol. 2,10 (sammenheng: 2,18-25): Også her kommer begge nyanser fram: Kristus er opphavet til den guddommelige fylde i menigheten, og Kristus er overordnet alle makter og myndigheter.

 

Konklusjon

Disse syv bibelstedene gir oss følgende foreløpige konklusjon:

  1. Når en kun ser på sammenhengen for 1. Kor. 11,3 og Ef. 5,23 er det ikke klart at "hode" kan defineres som leder, hovedansvarlig eller overordnet myndighet. I 1. Kor. 11,3 er kanskje "opphav" den mest nærliggende tolkning.
  2. I to andre referanser, Ef. 1,22 og Kol. 2,10 nevnes både "leder" og "opphav" i sammenhengen.
  3. I tre andre referanser, Kol. 1,18, Kol, 2,19 og Ef. 4,15 er det ut fra sammenhengen mest nærliggende å tole "hode" som "opphav".

Vi må derfor trekke den slutning at det virker urimelig å tolke "hode" i 1. Kor. 11,3 og Ef. 5,23 som "leder" fordi

  1. sammenhengen de to versene står i ikke klart peker på en slik tolkning, og fordi
  2. de andre fem bibelstedene der "hode" nevnes, ikke klart viser at "leder" er den nærmeste tolkning.

Videre ser det ut til at "opphav" er en mer nærliggende oversettelse av "kephale" enn "overordnet leder".

En presis tolkning av "kephale" er også avhengig av å se på hvordan "kephale" ble forstått på den tiden Paulus skrev sine epistler. Paulus kjente både hebraisk og gresk. Enda han var fariseer, vokste han opp i Tarsus, en gresktalende by. Gresk var m.a.o. hans morsmål.  de avsnittene han bruker "kephale" skriver han til gresktalende i byer hvor del fleste kristne var omvendte fra greske religioner. Som gresktalende jøde var det derfor naturlig å skrive til de gresktalende kristne med greske ord med den betydning som leserne var vant til fra før av.

Derfor er det av interesse å se hvordan "kephale" defineres i leksikon som tar utgangspunkt datidens gresk. Et av de mest omfattende verk  denne sammenhengen er et greskengelsk leksikon skrevet av Lindell, Scott, Jones & Mc.Kenzie. Det dekker perioden fra Homer (ca. 1000 år f. k.) til ca. 600 e.k. (og følgelig det tidsrom Paulus skrev sine epistler). i dette leksikonet blir ikke "kephale" oversatt med "endelig autoritet", "overhode" el. l. Ordet tillegges følgende betydninger: 

  1. Fysisk hode
  2. Hele personen
  3. Den øvre del, f.eks. av et arkitektonisk kunstverk.
  4. Opprinnelse, utspring.

M.a.o.: "Overordnet leder" nevnes ikke som noe tolkningsalternativ.

Bibelkommentaren "The New Bible Dictionary" (Douglas, J.D. Inter-Varsity Press. London. 1962) hevder at begrepet "kephale" i NT primært betyr "opphavet til liv og kraft" og at det å bruke de aktuelle versene fra NT som forsvar for at det skulle være "mellommenn" mellom Gud og mennesker, slik man tenkte i Kolosserkmenigheten, bryter med det grunnleggende prinsippet om at Kristus er "hodet" og opprinnelsen til all åndelig energi mellom seg selv og sine lemmer(Kol. 1,18 ff.).

I forhold til engelsk språk har vi også en interessant betydning av "head" der også betydingen "opprinnelse" taes med, jfr. f.eks. uttrykket "The Head of the River" - "der elven har sitt utspring".

Det å finne et norsk eller engelsk ord som fullt og helt har det samme begrepsinnhold som et tilsvarende gresk ord, er ofte vanskelig.

Det er derfor ofte lettere å finne ut hva et gresk ord ikke betyr, enn hva det helt presist betyr. Men mye tyder på at når man i NT finner ordet "hode" og sammenhengen tilsier at ordet skal oppfattes symbolsk, så bør "opprinnelse" være et førstevalg, og at de aktuelle sammenhengene ikke gir grunnlag for påstanden om at mannen i sin alminnelighet er en overordnet leder i forhold til kvinnen.

 

 

Copyright © 2006 Kjell Totland Psykologtjenester