Hva er sunn åndelig barneoppdragelse?

Innledning

Er det mulig å formulere noen prinsipper på hva som kjennetegner sunn åndelig barneoppdragelse?

I utgangspunktet er slike svar ikke enkle å gi, fordi

  1. Det finnes ulike oppfatninger om hva som skal betegnes som åndelig. Den mest korrekte definesjonen her er etter min mening "en forestilling hos mennsker om at sannheter om mennesker også kan befinne seg utenfor det fysiske og materielle (det metafysiske).
  2. Det finnes ulike meninger om hva som er "sunnhet". Etter min mening dreier dette seg om noe annet enn fravær av fysiske og psykiske problemer, snarere om det å kunne leve et meningsfullt liv og kunne utvikle seg i samsvar med sine muligheter og forutsetninger.
  3. Noen åndelige retninger er mer opptatt av sannhet enn sunnhet, mens andre mener at dette er to sider av samme sak. Og for noen er det å forholde seg til sannhet viktigere enn det å forholde seg til sunnhet. I slike situasjoner blir den dypere opplevelsen av mening og sannhet viktigere enn ens daglige fysiske og psykiske helse.
  4. Man kan spørre seg selv om det i det hele tatt er noen forskjell på prinsipper for god barneoppdragelse og gode åndelig barneoppdragelse. I prinsippet mener jeg det ikke er noen forskjell. Men for mennesker som er opptatt av åndelig oppdragelse, mener jeg det er spesielle områder oppdragere i særlig grad bør være oppmerksomme på, spesielt hvis de har et stort engasjement i forhold til sin åndelighet og er det som enkelte betegner som "dypt religiøse". I den videre presentasjonen vil jeg derfor først beskrive hva som generelt kjennetegner god barneoppdragelse og deretter hva oppdragere som er opptatt av åndelig barneoppdragelse i særlig grad bør være oppmerksomme på.

 

Sunn åndelig barneoppdragelse

Etter min mening kjennetegnes en sunn barneoppdragelse av at oppdragere i barnets personlighetsutvikling tar hensyn til barnets grunnleggende behov og tilpasser det barnets forutsetninger og modenhet.

Spesielt gjelder at barnet:

  • får å lov til å være knyttet til, og kjenne seg som en del av, den primære tilknytningspersonen (som regel mor), for i neste omgang gradvis å ”separeres” fra personen og finne sin egen identitet (tilknytningsteori). Betingelsen for at tilknytning skal oppstå, er at barnet har voksne rundt seg som er sensitive for barnets behov, at de svarer adekvat på behovene, er fysisk og følelsemessig tilgjengelige og stabile i sin omsorg.
  • blir bekreftet, elsket og verdsatt for den man er, selv om man skulle være avvikende i forhold til det som er vanlig i gruppen/kulturen barnet tilhører.
  • får oppleve en gradvis overgang fra ”ytre kontroll” til ”indre kontroll”.
  • får regulere sin  atferd gjennom rollemodeller og hensiktsmessig grensesetting.
  • etablere og utvikle en egen identitet og et eget grunnlag for etablering av mening, verdier og livssyn.
  • får utvikle sosiale ferdigheter til å kunne omgås andre type mennesker eller andre typer miljøer enn det barnet til daglig omgås.
  • får oppleve utfoldelse og mestringsopplevelser gjennom samspill og lek.
  • oppleve stabilitet og nærhet i voksenrelasjoner.

Samtidig vet vi at barn har behov som på visse alderstrinn gjerne er mer fremtredende, eller i alle fall mer synlige, enn på andre alderstrinn. Det er derfor også viktig av de voksne i særlig grad tar hensyn til følgende behov på ulike alderstrinn:

 

1-2 år:

  1. Behov for tilfredsstillelse av fysiske behov
  2. Behov for tilfredsstillelse av emosjonelle behov
  3. Behov for grunnleggende trygghet og tillit 
  4. Behov for bekreftelse på tilhørighet
  5. Behov for bekreftelse på egen identitet
  6. Behov for positive identifikasjonsobjekter
  7. Behov for stabile og forutsigbare voksne
  8. Behov for et stabilt og forutsigbart miljø

 

3-6 år:

  1. Utvikling av evne til å holde impulser og behov tilbake
  2. Hjelp med håndtering av trassalderen
  3. Regulering av atferd gjennom rollemodeller og grensesetting
  4. Utvikling av sosiale ferdigheter og det å innordne seg i forhold til andre
  5. Samspill, lek, utfoldelse og kontakt med andre barn

 

7-12 år:

  1. Videre utvikling av aksjonsradius og tilpasningsdyktighet
  2. Utfoldelse og glede i en større kontekst
  3. Utvikling av evne til selvstendighet og initiativ

 

13-16 år:

  1. Det å forholde seg adekvat til sin egen seksualdrift
  2. Det å forholde seg adekvat til forelskelser og romantiske følelser
  3. Balansen mellom selvstendighet og avhengighet
  4. Det å forholde seg adekvat til konformitetspress
  5. Når ungdommen ikke lenger er lojal mot, vil samarbeide med eller vil underordne seg sine foreldre
  6. Når ungdommen vil prøve ut ulike sider ved voksenrollen
  7. Finne sin plass i kulturen og samfunnet mht. posisjon, status og rolle
  8. Finne seg selv
  9. Økt bevissthet av ulike sider ved seg selv og evne til å kunne se seg selv ”utenfra”

 

Hva er det oppdragere som er opptatt av åndelig oppdragelse i særlig grad bør være oppmerksomme på?

Det mener jeg dreier seg om følgende:

 

Ekthet:

  1. At de voksne ikke fremstår som mer åndelige enn det de faktisk er.
  2. At de voksne ikke fremstår som mindre åndelige enn det de faktisk er.
  3. At det er samsvar mellom teori og praksis i de voksnes åndeliget.

 

Trygghet

  1. At de voksne selv har et åndelig ståsted der de kan formilde at det de selv tror på gir dem trygghet, ro og mening.
  2. At det som praktiseres av åndelig ritualer i familien på en naturlig måte kan styrke samholdet og fellesskapet i familien.
  3. At de fokuserer på det som har å gjøre med kjærlighet, trygghet og tilhørighet.

 

Balanse:

  1. At det er en balanse mellom åndelige ritualer og aktiviteter og mer hverdagslige ritualer og aktiviteter.

 

Respekt:

  1. At de har respekt for hverandres ståsted, både åndelig og mer generelt (hvis de voksne er "enige om alt" kan det være et tegn på at de enten reflekterer for lite, eller at de "dekker over" faktiske uenigheter).
  2. At de ikke invaderer eller overøser barnet med sin egen åndelighet.
  3. At de har respekt for barnets rett og evne til å mene noe selv, ta andre standpunkt enn dem selv og det å være i ”sin prosess”, og ser på dette som en sunn prosess.
  4. At de samtidig hjelper barnet med å ha et åpent sinn i forhold til ulike måter å forstå og oppleve virkeligheten på, og at "man kan lære noe av alle”.
  5. At de også tar hensyn til barnets behov for å finne ut av ting på egen hånd, ved å ikke "fore" dem med svar som de knapt nok selv har stilt, snarere å kunne utvikle evnen til selv å reflektere og stille gode spørsmål uten nødvendigvis å finne svar på disse.
  6. At de har et avslappet forhold til det at det finnes de som tenker annerledes enn det de selv gjør.
  7. At de har fokus på barnets behov og rettigheter og ikke ofrer dette av hensyn til egne behov og rettigheter, f.eks. "eget kall".
  8. At de har respekt for den prosess barnet selv er i forhold til ev. å finne sin egen åndelige/livssynsmessige identitet.
  9. At de først og fremst har fokus barnets iboende muligheter, potensialer og særtrekk.
  10. At de ikke benytter seg av manipulerende teknikker, som f.eks. å påføre barnet skyldfølelse, eller krenker det ved f.eks. å utsette det for skremmende opplevelser, eller f.eks. truer det med avvisning, ekskludering eller fremtidig "fortapelse", i den hensikt å få barnet til å tro på de samme som dem.

 

Ærlighet:

  1. At de voksne har nok selvinnsikt til å kunne korrigere seg når det viser seg at noe av det de praktiserer får ”negative, utilsiktede konsekvenser”.

 

Menneskelighet/humanitet:

  1. At de voksne har den oppfatningen at det å leve som menneske i sin alminnelighet ikke bare dreier seg om det å være åndelig, men også om det å være menneske og medmenneske i sin alminnelighet.

Og hvis de voksne har en tilhørighet til en åndelig/ideologisk fellesskap utenfor kjernefamilien, er også følgende spesielt viktig:

  1. At de voksnes praksis harmonerer med den kulturen man finner i gruppen
  2. At de setter prinsippet om respekt for barnets integritet fremfor lojalitet til menigheten/gruppen.
  3. At de er fokusert på at barnet ikke bare skal fungere i den gruppen de er en del av, men også i samfunnet for øvrig, og derfor også bør kjenne til hvilke normer som gjelder der, uten at man av den grunn behøver å være enige i dette (”sosial mobilitet”). 

 

 

Copyright © 2015 Kjell Totland Psykologtjenester