Hva sier Jesus om homofili?

(For ordens skyld: Det jeg her skriver er uttykk for mine personlige meninger og har ingen ting å gjøre med at jeg er psykolog)

 

Matt: 19, 1-12: (1) Da Jesus hadde sagt dette, drog han fra Galilea til Judea-landet på østsiden av Jordan. (2) En mengde mennesker fulgte ham , og han helbredet dem der. (3) Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: ”Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?” (4) Han svarte: ”Har dere ikke lest at Skaperen fra først av skapte dem til mann og kvinne (5) og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. (6) Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.” (7) De spurte ham : ”Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi husturen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?” (8) Han svarte: ”Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. (9) Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.” (10): Disiplene sa da til ham: ”Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.” (11) Men han svarte: ”Dette er noe ikke kan ta til seg, men bare de som det er gitt. (12) For det  finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelriktes skyld. Den som kan, han ta det til seg.”

Om dette avsnittet sier Oskar Skarsaune, daværende dekanus ved MF i ”Lys og Liv” nr. 4-1995, s.2 følgende:

”Tenk om Kirken i stedet for å krangle for åpen scene om homofili, kunne samle alle krefter om forkynnelsen av Jesus som evangeliets sentrum!” Dette hjertesukket har vel noen hver av oss fornemmet, både hos seg selv og andre.

Samtidig merker jeg at det ganske enkelt ikke holder å si at evangeliet om Jesus er sentrum i kristentroen - og samtidig å se glatt bort fra det Jesus faktisk sa om samlivsspørsmål.

Men sa han noe om homofilt samliv? Nei, ikke direkte. Men la oss se litt på hva han sa om ekteskapet.

”Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: ”Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjøtt” (1 Mos 2,24). Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille” (Matt 19.5f).

En mann og en kvinne inngår ekteskap - da er det Gud som sammenføyer dem, sier Jesus. Han viser til Guds ord om ekteskapet slik det står å lese i fortellingen om menneskets skapelse. Nest etter forfatteren av 1 Mos 2 er det vel ingen enkelt person i hele Bibelen som gir ekteskapet mellom mann og kvinne en så høy og avgjørende status som Jesus.

Men ekteskapet er ikke for alle, sier han i samme tekst. Noen er ”uskikket til ekteskap” (ordrett: eunukker) fra mors liv, noen er blitt gjort til eunukker av andre, og noen lever frivillig som eunukker, det vil si ugift, for himmelrikets skyld (Matt 19,12). Om dem som ”fra mors liv” - altså ufrivillig - er ”uskikket for ekteskap”, forutsetter Jesus at de lever i samme enslige stand som de som frivillig avstår fra ekteskap.

Kort sagt: Jesus kjenner bare ett ekteskap: det mellom mann og kvinne. Til livet i dette ekteskap kjenner han ett og bare ett alternativ: livet i enslig stand, frivillig eller ufrivillig.

Derfor oppleves det som svært alvorlig når man nå tukler uforsvarlig både med Guds skaperordning og med Guds uttrykkelige ord om ekteskapet, når man i våre dager etablerer en helt ny orden for samliv: den mellom mann og mann og kvinne og kvinne. Ikke er det ekteskap - forsikrer man oss - og ikke er det enslig stand. Neivel, hva er det så?

Og så skal kirken lyse Guds velsignelse over dette som ingen kan si hva er, og som er helt fremmed for Bibelen? Med hvilket mandat kan noen gjøre det?

Dette er, for mange av oss, alvoret i saken.”

Oskar Skarsaune hevder  altså at Jesus i Matt. 19,1-12 indirekte sier noe om homofili ved å hevde at personer som ufrivillig ”er uskikket for ekteskap” skal leve i samme enslige stand som de som frivillig avstår fra ekteskap. Min påstand er imidlertid at Jesus i virkeligheten har et mer liberalt syn på homofili enn det Skarsaune selv gir uttrykk for, vel og merke under den forutsetning at avsnittet, og spesielt v. 12, gir føringer for de som er homofile.

Nedenunder vil jeg gi en nærmere begrunnelse for dette:

  1. På spørsmål om når Gud tillater skilsmisse, forteller Jesus først om Guds opprinnelige hensikt med ekteskapet (v. 4-6). (legg også merke til at ordet ”skal” her både kan tolkes normativt (”må”) og deskriptivt (”kommer til å”), noe som innebærer at dette verset ikke uten videre kan brukes som grunnlag for å hevde at skilsmisse, eller andre samlivsformer, uten videre må være synd).
  2. Når disiplene så påpeker at Moses hadde en annen praksis (v. 7), sier Jesus at Gud pga. menneskets harde hjerter (v. 8), har redusert på kravet ved å gjøre unntak ved hor (v. 9).
  3. Når disiplene videre sier at ekteskapet selv med dette unntaket virker lite attraktivt (v. 10), svarer Jesus at dette (det å forholde seg til kravene fra Gud og Moses) ikke er noe som alle kan ta til seg, dvs. at det han har sagt fram til nå ikke gjelder for alle mennesker (v. 11). For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg” (v. 12).

Det finnes altså, i flg. Jesus, mennesker som av ulike grunner  ikke er i stand til å leve et ”ordinært” (dvs. heterofilt) samliv. En umiddelbar og overfladisk tolkning tilsier at denne ”uskikketheten” ligger på det fysiske plan. Det greske ordet eunouchos” oversettes da også vanligvis med gilding” eller ”evnukk”, dvs. en person som på grunn av medfødt misdannelse, påført kastrasjon eller selvvalgt kastrasjon er uegnet til et ordinært samliv og ekteskap. På et slikt grunnlag  er man forståelig nok fristilt fra Guds opprinnelige planer om ekteskap og regler for skilsmisse. Men hvis man - som Skarsaune hevder - går ”dypere” og prøver å se v. 12 i forbindelse med homofili, ser det ut til at Jesus også sier følgende:

Det finnes mennesker som på grunn av omstendigheter de selv ikke kan stilles til ansvar for (arv og miljøpåvirkning), eller på grunn av valg de selv har fattet, er fristilt fra Guds opprinnelige plan og påbudene fra Moses angående ekteskap, skilsmisse og seksuell praksis.  Skarsaune hevder at v. 12 ikke bare omtaler evnukker, men også homofile. For den saks skyld kan man tenke seg Jesus også tenker på andre grupper av mennesker som av fysiske eller psykiske årsaker ikke kan pålegges / forventes å gå inn i et ”vanlig” samliv eller som kan pålegges / forventes å bare ha HOR som eneste akseptable grunn for en skilsmisse (enten initiativet kommer fra ”evnukken” eller fra motparten). Eksempelvis er det i vår kultur en stor forståelse, også i konservative kristne rekker, for at man kan ta ut skilsmisse hvis det viser seg at ektefellen har klare psykopatiske trekk.

Det er interessant å knytte denne teksten til de synspunkter som gjør seg gjeldende blant de som i vår tid forsker på homofili:

  1. Seriøse studier har ikke kunnet gi noen entydig forklaring på hva som fører til at en minoritet av befolkningen er homofil. Men det er vanlig blant fagfolk å se på dette i et multifaktorielt perspektiv der genetiske disposisjoner, oppvekstmiljø og personens egne valg er aktuelle faktorer.
  2. Det finnes ingen dokumentasjon på at modellæring i seg selv skal kunne forklare at noen blir homofile. En undersøkelse fra England i 1997 (”Illustrert Vitenskap” 12/97 s. 23) indikerer heller det motsatte, nemlig at barn som vokser opp med en lesbisk mor ikke er mer ”utsatt” for senere å få en tilsvarende legning enn barn som vokser opp med en heterofil mor. Påstanden om at homofile utgjør noen fare for å ”besmitte” de heterofile gjennom ”eksemplets makt” er heller ikke noen gang blitt dokumentert, og fortjener derfor betegnelsen ”myte”. Selv har jeg da heller ikke noen gang møte homofile som har sagt at slik ”modellæring” lå til grunn for at de selv ble homofile. 
  3. Det finnes heller ikke dokumentasjon på at gruppen av homofile generelt har egenskaper som tilsier at de ikke kan gjøre krav på den samme form for respekt som folk ellers (for eksempel at de skulle være mer uansvarlige, umoralske e.l.).
  4. Det er selvfølgelig også slik at det å tilhøre en minoritet ikke gir grunnlag for å diskriminere de homofile.

Jesus gir tilsvarende signaler:

  1. Hans forklaring på homofili (og andre ”avvikere”) i v. 12 er også ”multifaktoriell”.
  2. Jesus advarer ikke sine disipler mot de homofile, i motsetning til hva han for eksempel gjør i forhold til ”fariseernes surdeig”, som utvilsomt representerte er alvorlig trussel mot utbredelsen av Guds rike.
  3. Hele avsnittet er gjennomsyret av respekt og fravær av kritikk, moralisering og ”dømming”
  4. De er å betrakte som en minoritet - ett unntak fra ”det vanlige”.

Dessuten sier Jesus følgende:

  1. Han forventer ikke at de skal kunne fungere innenfor et ”vanlig” ekteskap.
  2. De regler som Gud og Moses har satt opp som akseptable grunner til skilsmisse gjelder ikke for disse.

Siden dette avsnittet ser ut til å være det eneste stedet i NT der Jesus sier noe som er relevant for homofili, er det ikke minst interessant å se hva Jesus ikke sier om de homofile:

  1. Det at de ikke passer til et heterofilt samliv brukes ikke av Jesus som noe argument for at de skal være aseksuelle (også en evnukk kan oppleve seksuell glede, selv om han ikke lenger kan produsere barn!).
  2. Jesus sier ikke noe om at homofile automatisk utfører noen syndig handling ved å praktisere sin legning.
  3. Det må bety at Jesus omtaler to grupper med likeverdige seksuelle behov, selv om de homofile er i mindretall.
  4. Jesus forventer ikke at de homofile skal forandre seg, for eksempel at de bør ”helbredes” fra sin homofili. Nettopp ved å omtale dem som kastrerte i en symbolsk form, signaliserer Jesus at homofili må betraktes som en permanent tilstand som det følgelig er meningsløst å endre.
  5. Hele avsnittet Matt. 19, 1-12 gir uttrykk for at en majoritetsgruppe av heterofile skulle kunne leve i ”i fred og fordragelighet” med en minoritetsgruppe av homofile.

I forlengelse av en slik tolkning av Matt. 19,1-12 mener jeg man kan trekke flere viktige slutninger:

  1. Det blir galt å pålegge en mann et samliv med en kvinne hvis han mangler den nødvendige seksuelle orientering for dette.
  2. Det er ikke uten videre gitt at en ektemann som, mens han er gift, blir seg bevisst en homofile legning, av prinsipielle grunner resten av sitt liv skal bli nektet å leve i samsvar med sin seksuelle legning, bare fordi hustruen ikke har vært seksuelt utro. Men det er ikke dermed sagt at han av prinsipielle grunner ”må” følge sin natur - her er det mange hensyn å ta, ettersom spørsmålet om å følge sin natur i en slik situasjon også vil kunne får konsekvenser for resten av familien. I kristne termer blir det her snakk om ”et sjelesørgerisk anliggende” og det å finne Guds vilje. 
  3. Homofile er i utgangspunktet verken mer eller mindre ”syndige” enn heterofile når det er snakk om å leve i parforhold. De prinsipper Bibelen legger til grunn for samvær mellom mennesker er universelle, enten det dreier seg heterofile eller homofile. Og de samme etiske kjøreregler for samliv og seksualitet må gjelde for begge grupper. Med ”kjøreregler” tenker jeg da f.eks. på ansvarlighet, respekt, diskresjon, ”den gylne regel”, samt de øvrige etiske prinsipper i NT som er relevante for mellommenneskelige relasjoner.
  4. Ettersom det i dette avsnittet ikke finnes noen ”klar tale” om at homoseksuell praksis er synd, finnes det da heller ikke noe grunnlag for å hevde at det å forkynne et slikt standpunkt bryter med evangeliets lære.

 

Avsluttende kommentarer:

Her har jeg samlet opp noen motargumenter mot dette innlegget, som jeg  har hentet fra SOL’s ”Diskusjonsgrupper” på Internett, og kommet med mine kommentarer.

1. Matt. 19,1-12 er jo først og fremst et forsvar for ekteskapet, med mulige unntak. Det virker derfor meningsløst å bruke det til forsvar for homofili. Dessuten ligger hovedpoenget med homofili i v. 9 og ikke i v. 12.

Mitt svar: Jesus forsvarer både det heterofile ekteskapet og minoritetsgruppers rett til samliv. Av innlegget til Skarsaune kommer det dessuten fram at han mener at v. 12 nettopp snakker om homofile, noe som var et premiss for mitt innlegg. Skulle det være slik at Skarsaune tok feil på dette punktet, så burde han faktisk dementere det!

 

2. Den eneste gyldige grunnen Jesus oppgir til skilsmisse er HOR.

Mitt svar: Det er riktig, vel og merke så lenge man forutsetter at Matt. 19,10-12 ikke er et slikt unntak. Matt. 19,10-12 snakker utvetydig om en gruppe mennesker som med god grunn ikke bør gifte seg, og Jesu ord kommer i forlengelse av disiplenes utsagn om at de strenge kravene tilsier at det ikke er så enkelt å gifte seg. Det springende punktet for Matt. 19,10-12 er om Jesus hevder at det å være ”kastrert” også kan være en skilsmissegrunn. En konsekvens blir da, som jeg tidligere har hevdet, at det for eksempel ikke behøver å være noe prinsipielt i veien for at en mann som i sitt ekteskap blir seg sin homofili bevisst kan skille seg. I v. 11 sier han at ikke alle har kapasitet (min tolkning: forutsetninger) til å ta til seg det han forutgående har sagt. Det mest nærliggende er da å hevde at han da henviser til det han umiddelbart før har sagt noe om, nemlig om regler for skilsmisse, og ikke om intensjonen for inngåelse av ekteskap. Jfr. følgende utsagn fra ”The Amplified Bible”: ”But he said to them, Not all men can accept this saying, but it is for those to whom (the capacity to receive) it has been given”. Oversatt: ”Ikke alle kan akseptere det jeg her har sagt, men bare de som har blitt gitt kapasitet til å ta imot det”. Dermed gjelder ikke kravet om HOR som eneste skilsmissegrunn for alle mennesker.

Når det gjelder Matt. 19,12b, er det uklart hva Jesus her mener, ettersom det er uklart hva ”det” viser tilbake til. Det er, så vidt jeg kan se, fem mulige tolkninger: (1) Ikke alle aksepterer ekteskapet som en ukrenkelig gave fra Gud, eller (2) Ikke alle aksepterer HOR som eneste gyldige grunn. Disse to tolkningene blir meningsløse ut fra sammenhengen, ettersom han i v. 10-12 nettopp snakker om mennesker som ikke passer til å gifte seg, eller som må ha andre regler for skilsmisse. (3) Ikke alle aksepterer at det må gjøres unntak for de ”kastrerte”. (4) Det han sier  i v. 12a er bare beregnet på de ”kastrerte”. (5) Det Jesus mener er at dette med ”evnukker” er et vanskelig tema som ikke alle vil kunne være i stand til å fatte. Uansett hvilke av de tre siste alternativene som gjelder, så vil de kunne gi støtte til min tolkning.

 

3. Det virker meningsløst å hevde at homofile velger å være homofile ”for himmelrikets skyld”. Man velger ikke å leve i synd for Guds rikes skyld.

Mitt svar: Dette er riktig bare så lenge man forutsetter at å det å leve som en homofil faktisk er synd. Men hvis det er slik at Jesus betrakter homofile som likeverdige mennesker (noe Matt. 19,1-12 etter min mening faktisk ser ut til å bekrefte) blir det ikke lenger være meningsløst.

 

4. Det er ganske risikabelt å tolke en omtale av homofile som ”kastrerte i symbolsk form” som betydningsfullt i seg selv, så lenge Jesus ikke la vekt på det symbolske i denne omtalen.

Mitt svar: At Jesus ikke utdypet hva han snakker om i v. 12, ut over å antyde at det har en dypere mening enn det rent bokstavelige, betyr ikke at det er uvesentlig. Det kan like gjerne være uttrykk for at dette er et vanskelig tema å forklare, ut fra de forutsetninger disiplene hadde. Da måtte han i så fall begi seg inn på en mer omfattende utlegning av hvordan det kan være mulig å vise homofile likeverdighet og respekt når homoseksuell praksis i GT var å betrakte som en dødssynd (eller mer profetisk: Hvordan det kunne forenes med homoseksualitet, slik det omtales for øvrig i NT).

 

5. Jesus sier rett og slett at de er uskikket til ekteskap, ikke at de er uskikket til ”vanlig” ekteskap, noe som ville implisere at de er skikket til ”uvanlig” ekteskap. Det er ingenting som tyder på at han godkjenner noen form for ”uvanlig” ekteskap, eller ekteskap som ikke oppfyller Guds intensjoner med ekteskapet mellom mann og kvinne. Hans vektlegging av Guds intensjoner svekker vel egentlig din argumentasjon.

Mitt svar: Jeg er enig i at Jesus aldri har godkjent andre ekteskap enn ”vanlige” ekteskap. Det er vel heller ingen tvil om at det var slik Gud opprinnelig tenkte seg det hele. Når Jesus i sammenhengen er ”mildere” enn Moses ser det ut til å ha sammenheng med en forståelse om at det ”underveis” har skjedd ting med mennesket. Det refereres her til ”hårde hjerter” (som har en ”moraliserende” snert) og til ”uskikkethet” (som ikke har noen ”moraliserende” snert). For gruppen som av ulike grunner er ”uskikkete” sier han utvetydig i v. 12 at de ikke lenger er aktuelle som ekteskapspartnere. Med ekteskap må da forståes at en mann og kvinner gifter seg med hverandre, i den hensikt å kunne formere seg, og for eksempel for å realisere de intensjoner som fremgår av Ef. 5, 21-33. Ut fra Jesu fremstilling av ekteskapet, blir det derfor en logisk umulighet å snakke om at for eksempel to homofile kan inngå et ”ekteskap”. Så får man heller kalle det noe annet, for eksempel en ”samlivspakt”, der prinsippet om ”formering” av naturlige grunner faller bort. Matt. 19,1-12 gir, så vidt jeg kan se ikke noe grunnlag for på prinsipielt grunnlag  å nekte to homofile en slik ”samlivspakt”, eller (som jeg har nevnt før) å nekte dem å være seksuelt aktive.

En slik tolkning krenker på den ene side ikke Guds intensjoner med ekteskapet. På den andre siden tar den også rimelig hensyn til de homofile. Dette er både humant og, så vidt jeg kan se, ikke i strid med hva Jesus sier. 

 

6. Det at Jesus ikke uttrykkelig har forbudt noe eller nevnt det som synd, betyr ikke at det er lovlig eller ikke syndig. Det er i hele hans lære underforstått at tidligere lære ligger til grunn.

Mitt svar: Jeg er enig i at man ikke kan hevde at Jesus godtar noe bare fordi han ikke eksplisitt har forbudt det. Men på den andre siden kan man heller ikke forby noe fordi Jesus ikke eksplisitt har tillatt det. Det er vel her hele den kristne etikk, slik det fremstilles i NT kommer inn, på en måte som innebærer at man må tenke mer ut fra prinsipper, forståelse, regler og holdninger med kjærlighetsprinsippet i sentrum, og mindre ut fra påbud, forbud og paragrafrytteri. Jesu etikk slik det i prinsipielle vendinger komme til uttrykk i de fire evangeliene, og slik det på ulike måter ble praktisert i de ulike menighetene senere, mener jeg må være det basale. Jesus hever seg over den tidligere loven og forteller hva som er dens egentlige og dype intensjon, og at denne intensjonen nå kan realiseres i samsvar med den nye pakt. Konsekvensen av dette blir at Jesus også må revidere og modifisere tidligere påbud fra Gud, fordi disse ble presentert i en annen kontekst (den gamle pakt). En viktig side ved denne endringen er som kjent at den Hellige Ånd nå skal gjøre det mulig for mennesker å handle og tenke Guds moral ut fra impulser i sitt eget hjerte, og ikke bare ut fra et ”regelsett” (jf. Hebr. 8.10). Dette paradigmeskiftet hos Jesus mener jeg innebærer at  det er Jesu ord som ligger til grunn for å få en rett forståelse av ”tidligere lære”, og ikke omvendt. Det å ha Jesu ord ”i bunn” gjelder for øvrig ikke bare retroaktivt, men også proaktivt: Jesu lære og de prinsipielle og universelle tanker han har, må også være utgangspunktet for en rett forståelse av NT for øvrig, inkludert synet på homofili og homofil praksis. Dette er et tema som jeg ikke kan ta opp her. Men det skulle ikke være ukjent at det finnes personer i Norge med høy teologisk utdannelse som vil kunne tolke NT’s utsagn om homofili på en måte som samstemmer med min tolkning av Matt. 19,1-12.

 

7. Homofili kan ikke være medfødt. For Gud kan ikke tillate at et menneske blir født som et fortapt menneske med en syndig legning.

Mitt svar: Det blir for komplisert å diskutere spørsmålet om ”arvesynden”. Men standpunktet blir faktisk slik at om man skulle kunne bevise at homofili er arvelig, eller rettere sagt, har en arvelig komponent, har man på en måte bevist at Gud har feil. Utsagnet blir derfor meningsløst fordi man tar for gitt at Homofili = synd før man i det hele tatt ønsker å forholde seg til fakta.

En annen sak er dette: Riktignok har man fram til i dag ikke greid å ”bevise” at homofili er arvelig. Men: Undersøkelser tyder faktisk på at det finnes en arvelig komponent. For eksempel ser det ut til at det er større korrelasjon for homofili blant eneggede enn blant toeggede tvillinger, en analyseform som er allment akseptert for å studere arvelige komponenter. Men for ordens skyld må det legges til at ikke alle undersøkelser peker i en slik retning, og at de inneholder metodiske begrensninger som gjør konklusjonene usikre.

 

 

Copyright © 2006 Kjell Totland Psykologtjenester