(For ordens skyld: Det jeg her skriver er uttrykk for mine personlige meninger og har ingen ting å gjøre med at jeg er psykolog)

 

Det finnes ingen tekster i Bibelen som eksplisitt sier at "det er forbudt med sex (med seg selv eller andre) før ekteskapet". Den som vil trekke generelle slutninger om dette, må derfor trekke slutninger ut fra sammenhenger, finne ut hvordan ulike ord og uttrykk brukes, hva som måtte være av "store linjer" i Bibelen, eventuelt også kunne greie å lese mellom linjene.

 De mest brukte bibelreferansene i dette spørsmålet er følgende:

  1. 1. Mos. 2,24: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.
  2. 2. Mos. 22,16: Når en mann forfører en ung pike som ikke er forlovet, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone.
  3. 2. Kong. 9,22: Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: "Kommer du i fredelig ærend, Jehu?" Han svarte: "Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver med sin utukt og alle sine trolldomskunster?"
  4. Matt: 5,28: Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
  5. Rom. 1,27: På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.
  6. 1.Kor. 3,16-17: Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere.
  7. 1. Kor. 5,11: Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med.
  8. 1. Kor. 6,9: Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette,verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.
  9. 1. Kor. 6,15: Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må ikke skje!
  10. 1. Kor. 7,8-9:Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.  Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær
  11. 1. Kor. 7,36-38: Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til piken sin, fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det.Men den som står fast i sitt forsett, som ikke kjenner seg under noen tvang og har herredømme over sin egen vilje og har bestemt seg til å la piken være som hun er, han gjør vel i det.Så gjør altså den rett som gifter seg med piken sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre.
  12. 2. Kor. 7,1: Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud
  13. Ef. 5,5: For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike.

Det er ikke helt enkelt å tolke disse bibelordene, dvs prøve å trekke noen "tidløse sannheter" ut av dem, samtidig som de også må forstås ut fra sin historiske og kulturelle sammenheng.

Her er i alle fall min mening om hva man ev. kan «trekke ut» av disse versene om dette temaet: 

  1. 1. Mos. 2,24: Ja, her er det kort og godt snakk om en forordning fra Gud sin side. Verset sier ingen ting om sex før ekteskapet.
  2. 2. Mos. 22,16: Egentlig veldig greit. Har du sagt A, må du si B. Men ingen fordømmelse og snakk om "synd". Derimot er det dramatiske konsekvenser for andre bestemmelser, f.eks. det å bryte sabbaten (2. Mos. 35,2).
  3. 2. Kong. 9,22: Ja, Jesebel har ingen høy stjerne i Bibelen og fremstilles til skrekk og advarsel for andre. Her snakker vi nok om en kvinne som bryter sitt ekteskap og til fulle lever ut sine seksuelle lyster. Altså en gift kvinne som på en alvorlig måte bryter sitt løfte og sine allianser.
  4. Matt. 5,28: Sammenhengen viser at Jesus henvender seg til menn som er gifte, og  han konstaterer her at det har oppstått et brudd mellom ektefellene allerede på det tidspunkt hvor mannen søker seg mot en annen kvinne. Dette er i samsvar med det som familieterapeuter ofte registrerer: ”Skilsmissen” fant sted lenge før den ble utført i handling. Verset sier ikke no om hvorvidt ugifte mennesker skal avstå fra kjønnslig omgang eller ikke, men har en klar adresse til gifte menn som får lyst på andre damer, men som tror de kan skjule seg bak det at "ingen ting har skjedd". At hor er knyttet til ekteskapsbrudd framkommer også av Hebr. 13,5: "La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet."
  5. Rom. 1,27: Her omtaler Paulus menn som er så fulle av lyst og begjær at de forlater sine kvinner ("kona var ikke nok"), så her snakker vi om ekteskapsbrudd.
  6. 1. Kor. 3,16-17: Dette bibelverset snakker faktisk ikke om sex i det helet tatt. Og sett i sammenheng med det foregående betyr det kort og godt at den kristne generelt må tenke "varige verdier" når det gjelder måten han bruker kroppen på.
  7. 1. Kor. 5,11: Her har vi uttrykket "å leve i hor" brukt på kristne brødre i sin alminnelighet. Men det snakkes da om en spesiell gruppe "brødre" som gjennom sin livsstil viser at de "følger sine lyster" inkludert det seksuelle, og dermed i praksis fremstår som falske brødre. Her snakkes det altså ikke om deres enkelte handlinger, men om deres gjennomgående livsstil, jfr. det som også nevnes i Rom. 1,32 - det er ikke bare snakk om et menneske som ved en enkel anledning har sviktet, det er snakk om mennesker som forsvarer også sin selvsentrerte livsstil "ja, jeg vet det, jeg liker det, jeg vil det, og ingen kan hindre meg". Sammenhengen i 1. Kor. 5,11 er i alle fall irrelevant i forhold til spørsmålet om man skal "vente", eller ikke, til man gifter seg.
  8. 1. Kor. 6,9: Her er igjen det samme - konsekvensene for de som "lever i hor", men her gjelder det både for de troende og de ikke-troende.
  9. 1. Kor. 6,15: Innledningsvis sier her Paulus: "Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg". Det Paulus skriver om her henger sammen med alt det som følger med den nye pakt, direkte kontakt med Gud, tilgang til guddommelig kunnskap, tilgang til kraft gjennom den Hellige Ånd, fokus på respekt og nestekjærlighet, etiske valg basert på ens eget skjønn og samvittighet, og frihet fra detaljstyrte regler. Fokuset i dette avsnittet er derfor ikke enkelthandlinger, men hva man er "fanget av" og hva som bryter ned og bygger opp. Dette gjelder for kroppes del alt som dreier seg om gode kroppslige opplevelser, inkludert seksuelle handlinger. Så lenge man spiser moderat og så lenge "magen ikke er deres gud" (Fil. 3,19) går det greit. Det samme gjelder for sex. Og i dette avsnittet gjøres det ikke noe forskjell på ugifte og gifte.
  10. 1. Kor. 7,8-9: Ja, her sier han faktisk noe eksplisitt til de utgifte! Men hvis man ser på hva Paulus har i fokus, er det ikke snakk om at sex før ekteskapet = synd. Han bare sier at hvis noen ikke greier å kontrollere sine seksuelle drifter slik at det går ut over den kristnes kall og oppgaver, så bør de heller gifte seg. Paulus for sin del valgte, som det minste av to onder, å leve med denne driften fremfor å gifte seg, ut fra hensynet til den overordnede oppgaven Gud hadde gitt ham. Bare ved to andre anledninger henvender han seg til de ugifte: 7,32 og 7,34 - der han gjør oppmerksom på den friheten det innebærer å være ugift og hvordan den gifte kvinnen blir "bundet" til mannen. Men heller ikke her sier Paulus "vent med sex til du gifter deg".
  11. 1. Kor. 7,36-38: Ja, dette blir som 2. Mos. 22,16 - har du sagt A, må du si B. Men forskjellen er nok at 2. Mos. 22,16 sier "en gang sex med ei jente, gift deg med henne!". Paulus omtaler imidlertid ikke enkelthendelser, men om at man er kommet inn i et "usømmelig forhold". Man må da ta et valg: Enten å avvikle samlivet, eller fortsette inn i et ekteskap - uansett sier Paulus her at man ikke synder - selv mens man er i det "usømmelige forholdet"!                             
  12. 2. Kor. 7,1: Dette er også et eksempel på et bibelvers der antagelser om 100 % avholdenhet for ugifte "tolkes inn" i en tekst som snakker om renhet, og som er en forlengelse av 2. Kor. 6, der det ikke snakkes spesielt om sex.
  13. Ef. 5,5: Igjen dette begrepet om å ikke drive hor - der det i sammenhengen advares mot å la seg prege av en livsstil med egoistiske begjær, "mørkets gjerninger", overdreven bruk av alkohol osv. Så for å ta en parallell: Det er ikke nødvendigvis galt å drikke vin - men man må huske på visse kjøreregler - bli ikke drukken, vit hvor grensen går. Tilsvarende betraktninger kan man også gjøre om 1. Tim. 1,10 og 1. Tess. 4,3-5 som også advarer mot å leve i hor.

Jeg har altså store problemer med å finne noen steder i Bibelen der man ut fra et enkelt bibelvers eller sammenhengen kan konkludere med at "sex med andre før ekteskapet er synd".

 Jeg vil også gjerne føye til følgende.

Uttrykket "å drive hor" i Bibelen brukes ikke bare i forhold til sex. I GT brukes det også som uttrykk for mer generell utroskap (Salme 73,27 og Hos. 9,1). Min definisjon på "hor" er derfor å svikte den man har valgt å være lojal mot, enten dette dreier seg om sex eller andre forhold. Siden den ugifte ikke "ubundet" er det derfor også naturlig at begrepet seksuell "hor" først og fremst retter seg mot de gifte, i neste omgang de som "lever ut sine lyster". For ungdom som kanskje er "underveis" mot et mer varig forhold og som er "i sin fulle kraft" passer dette begrepet dårlig.

Det er også verd å merke seg at selv om det å "holde på med horelevnet" i Bibelen defineres som synd, ser vi også at gruppen av "horer" ved flere anledninger også behandles med forståelse og ikke-fordømmelse (Joh. 8,3), og at de til og med kan vise en forbilledlig tro (Hebr. 11,31). Det samme ser vi ved Jesu møte med en kvinne med "ustabile relasjoner" (Joh. 4). Det er også verd å merke seg at hovedbudskapet i Joh. 8 er at Jesus ikke "fordømmer" kvinnen som var grepet i hor (dvs. at hun hadde sviktet sin ektemann). Det kan tyde på at Jesus kanskje kjente til "spesielle omstendigheter" i kvinnens liv som gjorde at hennes "horeri" var annerledes enn den f.eks. Paulus viser overfor en ikke navngitt person i 1.Kor. 5. (Man kan f.eks. tenke seg at kvinnens mann hadde sviktet henne i en omfattende grad og at hun i "et svakt øyeblikk" søkte trøst hos en annen mann).

Det finnes en rekke steder i NT der betegnelsen "ren" ikke henspiller på noe som har med seksualitet å gjøre (se for eksempel 1. Pet. 1,22). På samme måte som "hor" ser det ut til at "ren" (slik det brukes i 2. Kor. 7,1 og 1.Pet. 1,22) - "katharsis" også her har en dypere mening, nærmest en kombinasjon av "atskilt", "hellig", "ubesudlet" og "oppriktig".

 

Konklusjon: 

Hvis man forutsetter at Gud finnes, og at det i Bibelen finnes et enhetlig perspektiv på dette med sex før ekteskapet, er dette det nærmeste jeg kan komme:

Gud har skapt menneskenes seksualdrift for at de skal kunne formere oss, og for å gi menneskene glede og gode opplevelser, alene eller i fellesskap med andre. Men det betyr ikke at Gud tar avstand fra seksuelle aktiviteter i andre sammenhenger enn ekteskapet, eller at han mener at seksualitet i andre sammenhenger er noe mindreverdig. Samtidig ønsker han at mennesker tar ansvar for seg selv, respekterer andre mennesker, og på forhånd vurderer konsekvenser av ulike handlinger og valg. Dette gjelder både generelt og i forhold til sex. Derfor passer det bra med slike motto som "alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem".

Etter min mening finnes det derfor heller ikke noe grunnlag ut fra Bibelen til å kategorisk avvise at mennesker har seksuelle aktiviteter før et ekteskap.

Se også dette blogginnlegget om samme tema.

For øvrig mener jeg at en viktig grunn til at temaet "sex før man gifter seg" ikke omtales eksplisitt i Bibelen henger sammen med at det på den tiden var vanlig at mennesker giftet seg før de ble kjønnsmodne. Se mer om dette her.

 

 

 

Tillegg: Om hor og leiermål i middelalderen

 

I Christian V sin lov av 1617 ble det gjort et skille mellom alvorlige seksualforbrytelser og mindre alvorlige seksualforbrytelser.

Som eksempler på alvorlige seksualforbrytelser nevnes blant annet "hor" (også kalt halvt hor), dvs seksuell omgang mellom en gift og en ugift person,  og "dobbelthor" (også kalt helt hor), dvs seksuell omgang mellom personer som er gift på hver sin kant.

Og som eksempler på mindre alvorlige seksualforbrytelser nevnes "jomfrukrenkelse", dvs å ha samleie med en ugift kvinne etter å ha gitt falskt eller ugyldig ekteskapsløfte,  "simpelt leiermål" (også kalt løst leiermål), dvs samleie mellom to ugifte, og "komme for tidlig i barsel", dvs å føde et barn tidligere enn 7 månederer etter inngått ekteskap (også kalt ekte leiermål). Se mer om dette temaet her.

Alvorlige seksualforbryteler kunne føre til svært strenge straffer, til og med dødsstraff. Mindre alvorlige seksualforbrytelser førte som regel til bøter. Etter 1791 falt denne boten bort om paret giftet seg fødselen, og i 1812 ble første og annengangs simpelt leiermål avkriminalisert og bøtene opphevet.


Se mer om dette temaet her.


 

 

Copyright © 2017 Kjell Totland Psykologtjenester