Om lærevansker i skolen

Lærevansker er et svært komplisert felt å forstå og håndtere, av flere grunner:

1. Det er ingen selvfølge at eleven selv verken vil, eller er i stand til, å sette ord på hva det hele egentlig dreier seg om.
2. For voksne er det lettere å fokusere på symptomer fremfor underliggende årsaker, noe som f.eks. kan føre til moralisering.
3. Det er lett å overse kontekst, og at det som i én kontekst kan være en styrke (f.eks. gode evner), i en annen kontekst kan bli en svakhet. Med andre ord: Noen ganger er en "lærevanske" i virkeligheten en "systemvanske".
4. Elever med det samme grunnproblemet kan reagere ulikt på problemet sitt:

- Opponere ("atferdsvansker")

- Gjøre seg usynlig (pleasing, under radaren)

- Trekke seg tilbake (f. eks. unngå å være på skolen)

1. Lærevansker kan gå på tvers av ulike fag.
2. Det er ingen selvfølge at de klassiske diagnosene gir en god nok forklaring på hva som er det faktiske problemet.
3. Man kan ha flere vansker samtidig, uten at de behøver å ha noe med hverandre å gjøre.
4. Det kan være vanskelig å skille mellom det som i utgangspunktet er en vanske og det som i neste omgang er en konsekvens av denne vansken.
5. Vi voksne vet alt for lite om alt dette, med alt det som det medfører

Lærevansker er uttrykk for en annen egenskap hos barnet, knyttet til noe kognitivt, emosjonelt eller fysisk, som gjør det vanskelig for barnet å lære ut fra den standardmetodikk som benyttes i skolen.

Hvis vanskene viser seg på alle områder innenfor det kognitive, og da ikke bare det som er skolerelatert (jfr ADL-ferdigheter), er de generelle. Hvis ikke, er de spesifikke.

Fagvansker er å streve med ett eller flere fag ut fra den standardmetodikk som benyttes i skolen. Lærevansker kan da være en av flere årsaker til dette.

Og ut over dette tenker jeg slik at vi alle har ulike forutsetninger, egenskaper og interesser. Men de blir ikke til en lærevanske før de møter rammebetingelsene rundt oss. Hvis våre forutsetninger matcher dem, blir det ingen lærevanske. Hvis de ikke gjør det, kan det bli en lærevanske.

Et eksempel: Et barn er interessert i å mestre et praktisk fag og vil kunne lære det gjennom å se på hvordan andre gjør det. Slik var det mye av før i tiden da de fleste barn lærte ved å observere sine foreldre. Plasseres dette barnet i dagens skole kan dette bli en lærevanske.

Men det er ikke da eleven son er "problemet", men omgivelsene.

Og slik tror jeg det er for de fleste barn.

I perioden 1993-1995 jobbet jeg i prosjektet "Barn og unge med oppmerksomhetsvansker". Prosjektet var et samarbeid mellom Asker kommune (PPT) og Statens utdanningskontor for Oslo og Akershus (i dag Fylkesmannens kontor). I 1997 fikk jeg rettighetene til materialet som utviklet og jeg har siden den gang brukt mye tid på å formidle dette til PP-kontorer.