16. nov, 2017

Involveringspedagogikk

Pedagogiske programmer kommer og går i den norske skolen. Det finnes etter min mening særlig ett pedagogisk program som det for tiden dessverre snakkes for lite om. Da tenker jeg på Involveringspedagogikken. Du kan lese en del om dette her.
Nylig gikk jeg gjennom noen gamle notater fra et kurs som Poul Nissen holdt for lærere i Norge i 1986. Da jeg kikket på disse notatene slo det meg: Det som Poul Nissen snakker om har stor relevans for å forstå blant annet problemet med mobbing i skolen, ikke minst hvorfor noen har behov for å mobbe. Min mening har her vært at det finnes to slags elever som mobber, de som gjør det av vanvare og ubetenksomhet og de som gjør det fordi de har behov for det. Og at både de som mobber og de som blir mobbet har et felles problem, nemlig et lavt selvbilde. Det kan du lese mer om her og her.

Den siste gruppen er særlig utfordrende, fordi vi vet at behov hos mennesker ikke uten videre forsvinner ved tilsnakk, avtaler og kontroll. Her mener jeg den humanistiske tradisjon i psykologien (Maslow, Glasser, osv) har mye å tilføre den norske skolen.

Det ble enda klarere for meg da jeg kom over en liste laget av Nissen (1985), der han fokuserer på hvordan elever kan bruke sin psykiske energi på ulike måter. Han skiller her mellom de som bruker denne energien til å dempe sin angst, og de som bruker den til å utvikle seg selv på. Dette er selvsagt en svært forenklet todeling av barn, men noen ganger er slike forenklinger viktig for å kunne bli oppmerksom på et poeng.
Et barn som bruker sin energi til å dempe sin angst, kan iflg. Nissen (1985, s. 1.5) sies å ha et problem med sin sikkerhetsidentitet, og kjennetegnes da av:

• Ensomhet
• Manglende innsikt i sosiale og «faglige» årsak/virkningsammenhenger
• Handlinger på bakgrunn av negative følelser
• Mange nederlagsopplevelser
• Få handlingsmuligheter – ritualisert
• Stereotype valg
• Kaotisk verdensbilde
• Usikker
• Ubalanse i gi-og-ta forholdet

Som en kontrast sier han barn at som har en positiv identitet kjennetegnes av:

• Evne til involvering
• Innsikt i sosiale og «faglige» årsak/virkningsammenhenger
• Handlinger på bakgrunn av selvstendig tenkning
• Mange sosiale selvverdiopplevelser, gir ikke opp
• Mange handlingsmuligheter
• Evne til å foreta eksistensielle valg
• Verdensbilde med lovmessigheter
• Selvtillit
• Balanse i gi-og-ta forholdet

Etter min mening finnes det mange elever i den norske skolen som enten strever med sin sikkerhetsidentitet eller som har en positiv identitet. Når jeg ser på disse to personlighetstypene mener jeg at den type elever som strever med sin sikkerhetsidentitet har et større behov for å mobbe andre elever og en større sårbarhet for selv å bli mobbet, enn de som har en positiv identitet.

Slike humanistiske perspektiver er minst like viktige i dagens skole, som den gangen Nissen skrev dette i 1985, og jeg er derfor positiv til pedagogiske programmer som retter seg mot skole og klassemiljø i den norske skolen som eksplisitt tar opp dette temaet med sikkerhetsidentitet og positiv identitet.

 Tillegg (2019):

Før øvrig har jeg merket meg mange likhetstrekk mellom listen ovenfor over hva som kjennegner barn med en negativ identitet og hva forskere i dag mener kjennetegner barn som er i risikosonen for å bli skolevegrere. Se artikkel om dette her

https://utdanningsforskning.no/artikler/forslag-om-rammeverk-for-identifisering-av-skolevegring

Kanskje en gjeninnføring av Involveringspedagogikken i Den Norske Skolen kan være et viktig tiltak for å forebygge skolevegring.

Referanser:

Glasser, W (1968). Schools Without Failure. Harper & Row, New York.

Maslow, A. (1968) Toward a Psychology of Being John Wiley & Sons, New Jersey.

Nissen, P. (1978): Involveringspædagogik. Gyldendal 1978. 5. oplag 1983. Svensk udgave 1978. Norsk udgave 1983.

Nissen, P. (1985). Involveringspædagogikkens grundbegreber model 1985. Notat.

Nissen, P. (1986). Grundkursus i invoveringspædagogik. Hotel IMI, Oslo 15. 16. februar, 1986.