21. aug, 2020

Konstruktiv skam

I dag sier Petter Northug at han skammer seg over det han har gjort de siste 2 årene, og at han som en konsekvens av dette vil be venner og familie om unnskyldning.

Jeg mener dette er et eksempel på en positiv form for skam. Måten han sier det på viser etter min mening at han faktisk ER flau og har dårlig samvittighet overfor det han har gjort, og at han som en konsekvens av dette vil be venner og familie om unnskyldning, og selv søke profesjonell hjelp for sine problemer.

Det ser ut til at psykologer i Norge er av ulik oppfatning om hvorvidt skam utelukkende er å se på som noe negativt, eller om det faktisk finnes eksempler på positiv skam.

Her er referanser på dette fra ulike norske psykologer:

Zemir Popovac, psykolog, - «Skam revidert» – som utelukkende ser på skam som noe negativt. Se artikkel her. Og en oppfølger her.

Haldor Øvreeide, psykologspesialist, skriver om at om at det er livsfarlig å gi skam en positiv verdi. Se artikkel  her.

Axel Sinding om "Skam nyansert". Se artikkel her:

Psykolog Anders Landmark - «Skam – psykoterapi og frihet» – om ulike former for skam. Se artikkel her.

Professor ved Psykologisk institutt Siri Erika Gullestad - 'Blikket utenfra", der hun sier at kamp for skamløshet kan ha et frigjørende potensial men også en regulerende funksjon i menneskelig samvær. Se artikkel her.

Her er også uttalelser om dette blant andre fagfolk:

Finn Skårderud, psykiater, skriver i Tidsskrift for Norsk Legeforening om både god og dårlig skam. Se artikkel her.

Irene Engelstad, professor emeritus i litteraturvitenskap, skriver i «Skammens ansikter» om både god og vond skam. Se artikkel her.

At vi psykologer ikke er enige om hvorvidt "skam" utelukkende er noe negativt eller ikke, henger kanskje sammen med uenighet i hva som er, eller ikke er, skamfullt. En mulig årsak til dette kan være at det på norsk bare finnes ett ord for skam. "På for eksempel tysk, fransk eller spansk er det to eller flere. Det ene handler om om den milde skammen, blygsel og anstendighetsfølelse (tysk Scham, fransk Pudeur). Det andre ordet (tysk Scham, fransk honte, spansk ignominia) er sterkere og handler om en opplevelse av å være utsatt for andres krenkende og nedsettende holdninger, i ord eller handling" (Larsson, 2010, s. 16).

Min mening er derfor at vi norske psykologer bør skille mellom konstruktiv skam og destruktiv skam.

Med konstruktiv skam tenker jeg da spesielt på en følelse av blyghet og/eller forlegenhet fordi man har vist mangel på respekt overfor et annet menneskes verdighet eller integritet, for eksempel fordi man har krenket vedkommendes intimsone eller behov for privatliv. Dette anser jeg som en følelse som både terapeutisk, relasjonelt og samfunnsmessig har en viktig regulerende funksjon, selv om den der-og-da ikke oppleves som positiv, men som i sin positive versjon "bare" medfører at man en kort stund "trekker seg tilbake" og lar den andre være i fred, fordi man har innsett at man har brutt en positiv og regulerende sosial konvensjon, samtidig som man opplever dette som pinlig for sin egen del.

Her er et annet eksempel på konstruktiv skam, i tillegg til eksemplet med Petter Northug: Hvis jeg hadde en klient med flatulens-problemer i det offentlige rom, og vedkommende opplevde dette som litt pinlig, ville jeg nok respektert den opplevelsen, og gått for andre løsninger enn bare å få vedkommende til å fortsette med dette, men da med god samvittighet og «gode følelser». Flatulensproblemet er i seg selv riktignok et mindre problem enn det som har med Petter Northug å gjøre. Men felles for begge eksemplene er at fokus blir satt på å finne en løsning på de faktiske grunnene til at man opplever skam. Hadde disse to derimot «gjemt seg bort» blir veien til «destruktiv skam» kort. Og jeg tviler på at noen fagfolk vil gitt Petter Northug støtte på å «fortsette som før», hvis han oppsøkte hjelp for utelukkende å bli kvitt sin skamfølelse.

Og hva med "flyskam"? Er det alltid negativt, mon tro?

(2021) Og hva med Boris Johnson sin uttalelse etter ar England tapte EM-finalen, at de som hetset mørkhudete spillere burde skamme seg?

Nå har jeg ikke sagt noe om destruktiv skam så langt. Det var da heller ikke mitt poeng i denne korte kommentaren. Men destruktiv skam ER et alvorlig problem! Og i referansene jeg har vist til innledningsvis finner man mange eksempler på dette, for de som er interessert i å sette seg mer inn i det. Og jeg slutter meg til følgende uttalelse fra Siri Erika Gullestad (2020, s.439): "Som psykologer er vårt prosjekt å bidra til frigjøring fra destruktiv skam". 

Til slutt et sitat av Mark Twain: 

 - Mennesket er det eneste dyret som rødmer. Eller trenger det.

Referanser:

Engelstad, I. (2018): "Skammens ansikter"   Tidsskrift for Norsk Psykologforening 05.09.2018.

Gullestad, S. E. (2020): "Blikket utenfra". Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2020, s. 435-439.

Hilde, A. (2021): "Skammens plass i terapi". Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2021, s. 138-139.

Landmark, A. (2018): «Skam – psykoterapi og frihet». Tidsskrift for Norsk Psykologforening 05.09.2018.

Larsson, G (2010): "Skamfert, - om skammens mange ansikter og lengselen etter et liv". Luther forlag

Popovac, Z. (2020): «Skam revidert» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 03.08.2020. 

Popovac, Z. (2020): «Skam ekspedert» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 03.11.2020. 

Skårderud, F. (2001): Skammens stemmer – om taushet, veltalenhet og raseri i behandlingsrommet. Tidsskrift for Norsk Legeforening, august 2001, 121: 1613-7.

Etter at jeg hadde lagt ut denne kommentaren på min blogg, fikk jeg følgende kommentar fra Kristin Josephina Hovland, som har samtykket i at jeg siterer henne her:

Skam er interessant. Det er også veldig spennende med positiv skam som et begrep. I en nylig artikkel fra Aftenposten ble det tatt opp hvordan par kan komme seg videre etter et svik. Det å nettopp skamme seg og påta seg skam og der fulle og hele ansvaret for svik man har gjort var løsningen. Det krever mye å stå i denne ærligheten. Det å stoppe bortforklaringer eller legge skyld over på partner og stå i den positive skammen alene er løsningen. Skam har mange dimensjoner. For den som sviker tør jo sjelden være ærlig ovenfor den andre. Det er en faktor som gjør at den sviktede opplever mer skam. Altså negativ skam som kan gå på helsa løs. Jeg vil tro at negativ skam påført av et svik kan bli til positiv skam hvis den som svek i første omgang hadde uttrykt skam over egne handlinger. Vi tilgir alle Northug fordi han har skammet seg. Han har ikke gitt noen andre skylda og han turte å stå i det alene. Han fremstår som en ansvarlig person selv om det han skammer seg over er langt unna ansvarlige handlinger.

Artikkelen hun henviser til har følgende tittel: «Psykologen: Slik redder du forholdet etter et svik». Den er skrevet av psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm. Artikkelen finner du på nettet her.

Tillegg 2021:

Er det nyttig og konstruktivt når oppegående voksne mennesker blir flaue og forlegne når de oppdager at de under den nåværende pandemien har brutt gjeldende smittevernregler?  Ja! Skadelig? Nei!  Nyttig og konstruktivt også for andre? Ja!

Se også denne om skam i en skamløs tid.